Det liberale tidsskriftet Farmand blir «forbudt for bestandig», fordi redaktør Trygve Hoff kommenterer en tale av Terboven på en måte som «kan vekke mistro». Farmand er første norske presseorgan som blir totalforbudt. (12.06.1940)
Forsvarssjef og general Otto Ruge har forsøkt å demobilisere flest mulig av de norske styrkene for å unngå omfattende krigsfangenskap. Ruge går nå selv i krigsfangenskap på Grini fangeleir etter å ha nektet å signere på at han ikke vil gripe til våpen mot Tyskland igjen. Ruge ønsker å tjene som et eksempel for den norske befolkningen i holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Hans krigsinnsats er nå over. (12.06.1940)
Rubin Langmo og Axel Kronberg, som kom fra Shetland til Gulen 30. mai, er på vei over fjellet og ned i Bordalen på Voss. De møter på tyskere for første gang. Det blir skutt, men bare med et kamera. De tyske offiserene som kommer kjørende i en Mercedes stopper og tar bilde av de pussige, norske turistene med de tunge sekkene. De vil senere få angre på at de ikke tok nordmennene til fange. (12.06.1940)
BAKGRUNN: Norges viktigste styrke er så godt som våpenløs. Det er Nortraship, handelsflåten, som er etablert i London og New York. 9. april rådet Nortraship over 1028 skip som var utenfor tysk kontroll. Regjeringen rekvirerte hele flåten 22. april, og 43 av skipene har gått tapt siden da. 29 skip er innestengt i Sverige. Flåten teller nå 985 skip og gir enorme inntekter til staten i tillegg til å bistå de allierte med transport. Nortraship har mer enn to millioner pund stående i Bank of England. Med pengebeholdningen og store inntekter fra sjøfarten, er staten så å si økonomisk selvberget. Det frie Norge i eksil kan dekke egne utgifter, holde diplomatisk representasjon og sjømannskirker i gang, betale renter og avdrag på statsgjeld og høste en stor godvilje fra de allierte gjennom handelsflåtens innsats. Gullbeholdningen fra Norges Bank holdes også under norsk kontroll. (12.06.1940)
Etter kapitulasjonen rår norsk marine over 12-14 skip, stort sett små og gamle. Hæren har ca. 700 frivillige på plass i Skottland, så godt som uten utstyr. Ca. 100 norske offiserer er i Storbritannia. Dette er utgangspunktet for styrkene utenfor landet. (12.06.1940)
John Ryg, som reiste med Devonshire til Greenoch, reiser til Dumfries i Skottland og setter umiddelbart i gang med å instruere norske hvalfangere i militær disiplin og våpenlære. (11.06.1940)
De tyske krigsskipene Scharnhorst, Gneisenau og Admiral Hipper har kommet tilbake utenfor Trondheim havn etter sjøslaget lenger nord. 12 britiske Hudson-fly tar av fra Shetland kl. 11:30 for å bombe dem. 2 fly skytes ned, og angrepet er mislykket. (11.06.1940)
Norges lovlig valgte regjering er uten både territorium og administrativt apparat og har fem krevende og strevsomme år foran seg. Eksilregjeringens første konferanse i utlendighet avholdes i London i dag. (11.06.1940)
D/S Borgund, som reiste fra Tromsø mot England 7. juni, plukker opp rundt 30 overlevende fra HMS Glorious. (11.06.1940)
Oppsummert har krigshandlingene i Norge ført til store ødeleggelser. En rekke byer i nord og sør er utbombet, og kommunikasjoner er ødelagt. Til lands har tyskerne nær 3000 falne og sårede, og nesten 2400 på sjøen. Britene har 4400 falne og sårede på land og sjø, og franskmenn og polakker vel 500. Norges væpnede styrker har nær 860 falne og omtrent like mange sårede. Over 300 sivile har mistet livet. (10.06.1940)
På Hotel Britannia i Trondheim forhandles det om betingelsene ved kapitulasjonen. Det undertegnes en avtale hvor det fastslås at landstridskrefter i Norge legger ned våpnene etter et felttog som har vart i 62 døgn. Avtalen inneholder også et punkt om at styrker i Finnmark blir stående som grensevakter under sivil norsk kommando, fordi tyskerne ikke ønsker å provosere russerne. (10.06.1940)
Avisen Tidens Tegn settes under forhåndssensur i åtte dager fordi en lederartikkel inneholder «uriktig fremstilling av de historiske begivenheter». (10.06.1940)
Konge, kronprins og regjering har gått i land i Greenock vest for Glasgow. Et ekstra oppsatt tog tar dem videre til Euston Station i London. Kong George VI tar imot sin fetter og onkel på perrongen. Sammen kjører de til Buckingham Palace, som blir bosted for gjestene fra Norge. Regjeringen tas inn på et hotell i nærheten. Ekteparet Gleditsch skriver:
(10.06.1940)
MS Tirranna av Tønsberg blir innhentet og kapret av den tyske krysseren Atlantis, på vei fra Australia med hvete og ull. Fem mann blir drept under kapringen. Båten dirigeres mot Tyskland med sin verdifulle last. (10.06.1940)
Norske styrker har forhandlet med den tyske general Dietl om kapitulasjon ved Narvik, og våpenhvile inntreffer ved midnatt. (09.06.1940)
En stor transportdamper og fire tyske krigsskip ankommer Fauske. Tyskerne etablerer seg. (09.06.1940)
Nenne Isachsen, bosatt i Kirkenes, skriver i dagboken sin: «Kapitulasjonen kom som en bombe. Ruges avskjedstale i radio. Kohts. Alt ble mørkt og håpløst. Men vi var stolte over Nord-Norges innsats – tross alt. 6. divisjon hadde vist at den duget. Og Alta-bataljonens bedrifter er allerede blitt historie». (09.06.1940)
Alarmen går ombord på Devonshire. Skipet åpner ild mot et tysk Heinkel 115 sjøfly. Trygve Lie skriver: «Et tysk fly er observert og kanonene gjøres klare. Men flyet må være ute på rekognosering, det snur og forsvinner av syne etter 4-5 minutter». (09.06.1940)
Kongen og regjeringens proklamasjon til det norske folk leses opp i radioen fra Tromsø, der det forklares hvorfor avgjørelsen er tatt om å oppgi Nord-Norge og kapitulere. General Ruge taler i radioen:
(09.06.1940)
Et jernbanetog står klart rett over svenskegrensen for å frakte tyske soldater fra Nord-Norge, fordi tyskerne er nært et sammenbrudd. På grunn av kapitulasjonen trenger de imidlertid ikke å flykte over grensen likevel. De returnerer mot Narvik. (09.06.1940)