Et tysk tilfluktsrom i Kirkenes blir truffet av en bombe, trolig fra et sovjetisk fly. 75 tyske soldater blir drept og ytterligere 35 hardt såret. (16.09.1943)

Rolf Strømsheim i Ålesund biter seg merke i at det er mye sprenging av fjell i området for tiden. Han skriver i dagboka:

(15.09.1943)

Politiet i hovedstaden skjerper (igjen) kontrollen med dårlig blending. Gjennomsiktige gardiner og lysstriper langs vinduskanter vil ikke bli tolerert. Strømmen vil bli avstengt i flere dager for dem som ikke overholder blendingsbestemmelsene. (15.09.1943)

Linge-karene Helmer Hoel og Severin Synes har ankommet Hamnøya (Oksebåsen) ved Ålesund. De blir stasjonert der for å drive sabotasje på tyske skip i området. (14.09.1943)

Johan Tollås AS i Ålesund åpner en omsetningssentral for brukte klær. De første dagene blir det flere hundre etterspørsler. (13.09.1943)

Undersøkelser som direktør Theodor Hesselberg og avdelingssjef B. J. Birkeland ved Det norske meteorologiske institutt har foretatt, viser at middeltemperaturen har steget overalt i Norge de siste årene. Stigningen er størst i innlandet og i Nord-Norge (rundt 0,7 grader). Det er spesielt vintertemperaturen som har steget. Forleden holdt Hesselberg et foredrag i Det Norske Vitenskapsakademi om “Klimavariasjoner i Norge i vår tid”. (13.09.1943)

Kinokontrollør og kunstner Thoralf Rikheim fra Fredrikstad blir arrestert etter en krangel med et par hirdmenn vedrørende køordningen utenfor kinoen. I leiligheten hans finner tyskerne en ulovlig radio. Rikheim blir fengslet på Grini og sendes senere til Sachsenhausen hvor han dør i 1944, høyst sannsynlig som følge av flere spark mot hodet. Han etterlater seg kone og to barn. (11.09.1943)

“Glimrende resultater av forsøk med frysing av blomkål, sukkererter, sopp og forskjellige sorter bær”, skriver Aftenposten. “Frysing blir fremtidens konserveringsmåte, og vi må få moderne fryserier utover landet”, understrekes det. (11.09.1943)

De norske MTB-ene 618 og 627, som la ut fra Shetland i forrigårs, legger seg i skjul bak noen holmer i løpet mellom Smøla og Tustna. Midt på natten kommer et tysk handelsskip med eskorte utover fjorden. MTB-ene fyrer av sine torpedoer og senker skipet. Angrepet bekymrer tyskerne, som straks forbyr skipstrafikk i Trondheimsleia om natten. (11.09.1943)

Osterasjonen for perioden 25. september til 25. november utleveres fra 15. oktober, skriver Aftenposten. Næringsdepartementets avdeling for proviantering og rasjonering påpeker at mengden ost som er nødvendig for å dekke rasjonene ikke kan være til stede overalt i landet ved periodens begynnelse. Dermed blir utleveringen forsinket. (09.09.1943)

Det går rykter om at avholdsfolk har skaffet seg brennevinskort. Den rusforebyggende organisasjonen IOGT vil dermed sammenlikne sine medlemskartotek med kjøpetillatelsene som politiet og Vinmonopolet har utstedt, skriver NTB. (09.09.1943)

Seks søsken har konfirmert seg samtidig, melder Aftenposten: “Disse seks søsken er fra Hovin gård. Det er tre tvillingpar, barna til gårdbruker Kr. Hovin. De har ventet på hverandre for å bli konfirmert på samme dag. Seks søsken konfirmert på én gang er sikkert temmelig enestående. Foreldrene har hatt 15 barn, hvorav fire tvillingpar. 13 barn lever. De yngste står fra venstre: Helga og Sigmund, så kommer Marit og Kjell, Liv og Ruth”. (Faksimile: Aftenposten arkiv) (09.09.1943)

Britiske myndigheter har full kontroll på hvor Tirpitz og andre tyske slagskip befinner seg, takket være etterretningsagentene Einar Johansen, Torstein Raaby og Per Ingebrigtsen. De tre har etablert minst fire aktive radiosendere på norskekysten, og de har planer om flere sendere i Finnmark og Troms. Raaby har sitt tilholdssted i Alta, hvor de tyske skipene ankrer opp igjen etter aksjonen mot Svalbard. Gjennom en dekkstilling hos veivesenet, sender han telegrammer til London om krigsskipenes bevegelser. I tillegg har britene nylig lykkes i å knekke den tyske marinekoden. (09.09.1943)

Tirpitz, Scharnhorst, ni jagere og en bataljon soldater fra Pionerregiment IR 349 angriper Barentsburg og Longyearbyen på Svalbard. Ni nordmenn blir drept og omkommer av dødelige skader, og både Barentsburg og Longyearbyen står i lys lue. 40 mann tas til fange, mens resten av mannskapet til de norske garnisonene rømmer opp i fjellene og inn i gruveganger. De fleste av dem overlever med husly og proviant i ulike hytter på Svalbard. Etter seks timer trekker de tyske enhetene seg tilbake mot Alta, fordi det går rykter om at en britisk flåtestyrke er på vei. (08.09.1943)

Osvald-gruppen utfører en sabotasjeaksjon mot Kværner bru i Loelvdalen mellom Loenga og Bryn. Aksjonen fører til at to tog sporer av og får betydelige skader. Det er ikke den eneste aksjonen denne dagen: Åtte av ti steder går jernbaneaksjoner omkring Oslo som planlagt. (07.09.1943)

Tirpitz, Scharnhorst, ni jagere og en bataljon soldater fra Pionerregiment IR 349 i Talvik har lagt ut fra Kåfjord for en planlagt aksjon mot den allierte tilstedeværelsen på Svalbard. (06.09.1943)

En sprengningsulykke i Kristiansund-distriktet koster et ektepar livet. Mannen har blitt oppmerksom på en gjenstand som flyter ute i sjøen like utenfor huset hans, og han ror ut og tar den opp i båten. Når kona kommer ned til sjøen sammen med ekteparets tre barn for å hjelpe ham med å løfte gjenstanden på land, eksploderer den. Mannen blir drept på stedet, mens kona dør senere på dagen. Barna holdt seg litt på avstand og slipper så å si uskadd fra eksplosjonen. (06.09.1943)

Det pågår en strid om hvordan en tysk kapitulasjon skal ende på en fredelig måte. Hvordan skal administrasjonen ordnes hvis tyskerne kapitulerer og evakuerer Norge? I et brev til London-regjeringen tar Kretsen til orde for et interimsstyre av “folk som har intimt kjennskap til forholdene i landet fra okkupasjonstiden”. Dette organet skal overta ledelsen av departementene og få fullmakt til å utstede forordninger på regjeringens vegne, mener Kretsen, som med dette er sterkt kritisk til at enkelte medlemmer av regjeringen skal sendes over fra England for å utøve den høyeste administrative myndighet i overgangsperioden. Kretsen foreslår at regjeringen Nygaardsvold i en slik situasjon må gå av og at det midlertidige styret må ha makten til å innsette en ny regjering. Utspillet vekker sterke reaksjoner i London, og selv hjemmefrontens representant i regjeringen, Paul Hartmann, tar avstand fra forslaget. (05.09.1943)