Kjøleskipet MS Vibran blir torpedert og senket av en tysk ubåt på reise fra Cardiff til Halifax. Samtlige 47 om bord, både besetning og passasjerer, omkommer. Hardt vær har sin del av skylden for at ingen overlever. (23.09.1942)

Kirkedepartementet gjør et nytt fremstøt mot lærerne: Ved hjelp av kontingentinnbetaling skal man slå fast at de plikter å stå som medlemmer av Lærersambandet. Kontingenten skal trekkes fra lærernes lønn. Dette skal gjøres “etter oppgaver som formentlig bør sendes skolene fra Lærersambandets lokale organer”. Det kommer imidlertid ikke noe ut av dette tiltaket. Antakelig blir det stoppet av Rikskommissariatet. NS legger dermed om taktikken i kampen om skolen: Man passer seg for å engasjere hele skolefronten, men bruker heller lokale NS-krefter til å påvirke den enkelte skole eller sågar den enkelte lærer. NS står godt rustet i så måte: De har sine folk plassert i sentrale stillinger, blant annet som rektorer, skoleinspektører og overlærere. (23.09.1942)

Wollweber-gruppen utfører et vellykket sabotasjeoppdrag mot Grua Sag på Grua. En brannbombe forårsaker total nedbrenning. (23.09.1942)

Holmenkollbanen har satt ny trafikkrekord: Søndag 13. september var banens største trafikkdag med i alt 74 334 passasjerer. (23.09.1942)

Legasjonen i Bern sender nok et brev til London-regjeringen, denne gangen med overskriften “Sveits, jødeforfølgelsen og asylretten”. Her gis en inngående beskrivelse og dokumentasjon, ved avisutklipp, av den rigorøse og nærmest konsekvente tilbakesendingspolitikken som myndighetene i Sveits følger. Charge d’affaires Ove Wangensteen avslutter brevet med en sterk kritikk av Norges asylpolitikk overfor jøder før krigsutbruddet: “Vi selv har neppe foranledning til å slå oss for brystet, for der var vel ikke mange land i Europa som var mer lukket enn Norge før invasjonen, selv om deres (jødenes) stilling den gang ikke var så fortvilet som nu, så var den slem nok.” Dette er tredje gang legasjonen i Bern varsler eksilregjeringen om jødeutryddelsene som er påbegynt. (23.09.1942)

Samuel Steinmann og hans familie har blitt kastet ut av hjemmet sitt på Nordstrand av SS på to timers varsel. De flytter inn hos noen venner på Nordseter. (22.09.1942)

Helge Høgvold fra Våler, som ble arrestert i mai for å ha kommet i klammeri med noen hirdungdommer, dør i Sachsenhausen på grunn av underernæring. (22.09.1942)

Utmeldelsesaksjonen som Fri Fagbevegelse satte i gang tidligere i måneden har vært en suksess: 100-150 000 fagorganiserte har fulgt parolene og meldt seg ut, mens mellom 50 og 100 prosent av medlemmer i næringsorganisasjoner har gjort det samme. Dette er et nytt skudd for baugen for Quislings planer om et riksting. Terboven er fornøyd med Quislings nederlag, men vil gripe inn for at NS ikke fullstendig skal miste ansikt: Mange tillitsmenn blir arrestert, både på arbeidsgiver- og fagforeningssiden, og folk blir bekymret for at man på nytt kommer til å oppleve en unntakstilstand, slik som for ett år siden. Derfor avblåses nå utmeldelsesaksjonen, ettersom målet er nådd om at Quisling må droppe sine planer om riksting. (22.09.1942)

I Sarpsborg er det avslørt ulovlig omsetning av blant annet 5-6000 kilo sukker, 3-4000 kilo mel, kaffe, gryn og andre kolonialvarer og dessuten kjøp og salg av brennevinskort. Fra mange kanter av landet kommer det melding om ulovlig slakting og kjøttsalg. (21.09.1942)

I Oslo har to personer i dag stått tiltalt for byretten for naskeri av tobakksvarer. I forbindelse med saken blir 36 mann avskjediget ved en tobakksfabrikk i Oslo. (21.09.1942)

De første grønnsaksrasjonene er fastsatt til 500 eller 750 gram i måneden til vanlige forbrukere. Sukkersykepasienter får anvisning på kjøp av 500 gram grønnsaker per person daglig. Deltakere i frivillig jordbruksarbeid kan få anvisning på innkjøp av 20 kilo grønnsaker per husstand fra produsenten vedkommende arbeider hos. (21.09.1942)

De allierte kommandosoldatene, blant dem to fra Kompani Linge, har angrepet den bevoktede kraftstasjonen i Glomfjord i en aksjon ved kodenavn “Muskedunder”. De lyktes i å feste kraftige ladninger på rørledninger og generatorer, og begge deler eksploderte i smell som hørtes minst tre kilometer unna. Etter dette blir det ikke lenger produsert aluminium ved aluminiumsverket så lenge krigen varer. Tyskerne setter inn fly og en vaktstyrke på 100 mann for å fange sabotørene. De omringer etter hvert syv mann og tar dem til fange, mens fire andre klarer å flykte til Sverige. Magnus Djupdræt fra Kompani Linge omkommer etter å ha fått en bajonett gjennom kroppen av en tysker. (20.09.1942)

Meldal sykehjems bestyrer har gjort det kjent at sykehjemmet trenger 300 kilo tyttebær til vinteren, men det er intet å få kjøpt. Nå tar man til orde for at bygdefolk bør dra ut i skogen og skaffe sykehjemmet bær til vinteren. (19.09.1942)

MS Olaf Fostenes av Haugesund blir torpedert og senket av en tysk ubåt på reise fra Liverpool til Halifax. Besetningen på 36 berger seg i to livbåter og setter kursen for Newfoundland. Etter ni døgn blir båtene observert av fly og kort tid etter tatt opp av en britisk destroyer. (18.09.1942)

Rørlegger Sigurd Peder Hansen fra Oslo blir henrettet i Trondheim. Han har fått tre dødsdommer av SS- und Polizeigericht Nord for sabotasje, drap og våpenlager. Han har som medlem av Osvald-gruppa drevet sabotasje mot hangarer og fly på Værnes og deltok i sabotasjen mot Statspolitiet i Henrik Ibsens gate i Oslo. Hans kone, Rigmor Hansen, ble arrestert samtidig som Sigurd og blir utsatt for så hard tortur på Grini at hun dør senere i høst. (18.09.1942)

NS-myndighetene gjeninnfører dødsstraffen i Norge. Dette gjelder for visse ondartede forbrytelser, i henhold til lov om tillegg til straffelovgivningen av 1929 som er utferdiget av Justisdepartementet. For en del andre forbrytelser, blant annet tyveri og ran, er strafferammene satt opp. I løpet av krigen kommer 19 personer til å bli henrettet etter norsk dom. (18.09.1942)

Shetlandsfarten: MS Svalen avgår fra Selvær i Nordland med åtte personer om bord, deriblant to kvinner og to barn. De ankommer Shetland den 22. september. (17.09.1942)

Hans Heinrich Lammers, sjefen for Rikskanselliet i Berlin, skriver i et skarpt brev til Quisling en gjentakelse av det han skrev i et brev av 22. juni: Hitler vil, så lenge krigen varer, ikke vite av forhandlinger eller tiltak som angår den endelige ordning av de tysk-norske forhold etter krigen. Heretter skal Quisling henvende seg til rikskommissær Terboven vedrørende alle politiske spørsmål som angår Norge. Quisling skal sørge for at dette respekteres også innenfor NS. Det er med andre ord slutt på den tiden hvor Quisling kan gå direkte til Hitler med sine synspunkter, og han erkjenner nå at hans planer om et riksting må oppgis. (17.09.1942)