Helge Høgvold fra Våler kommer i klammeri med noen hird-ungdommer på Rudsmoen. Han blir arrestert og sendt til Lillehammer. Senere sendes han til Møllergata 19 og ender opp i Sachsenhausen. (19.05.1941)
DS Fjordheim av Haugesund ankommer med 18 Northropfly og reservedeler til skvadronen på Island. Skipet har gått fra Canada med norske flygere om bord. De norske flygerne har vært engstelige for at skipet skulle bli torpedert underveis med alt dette materiellet om bord, men de kommer vel frem. (19.05.1941)
Tysklands største slagskip, Bismarck, forlater Gdynia i Polen for sitt første oppdrag, 14 dager etter at skipet ble inspisert av Hitler. Oppdraget er å senke handelsskip i Atlanterhavet som frakter forsyninger og våpen fra USA til Storbritannia. (19.05.1941)
BAKGRUNN: Politietaten og embetsverket bærer på en ganske jødefiendtlig ballast allerede, selv om vi er tidlig i krigen. En sterk motvilje i Norge mot jødisk immigrasjon går tilbake til 1. verdenskrig, da det inntraff et skifte til en langt mer restriktiv innvandringspolitikk med argumenter og holdninger som ikke var veldig forskjellige fra de gjengse antisemittiske holdningene i Europa på den tiden. Den norske flyktningepolitikken til å innvilge oppholdstillatelse til jødiske flyktninger fra Hitler-Tyskland var i 1930-årene meget restriktiv. Norge har vært et av de mest avvisende land, utenom de nazistiske, noe man kanskje kan være “glad for” når man snart kommer til å se hvilken skjebne de norske jødene og jøder som har tatt midlertidig opphold i Norge får. Bildet viser et butikkvindu i Oslo som har fått påmalt “JØDE (Stengt)” høsten 1940. (19.05.1941)
Etter morens død arver Quisling feriestedet Jonsborg i Fyresdal. Bygget ble oppført av hans far i 1918, som pensjonistbolig i dragestil på en tomt som er skilt ut fra slektsgården Lunden. Quisling restaurerer stedet og gjennomfører sikkerhetstiltak. Han og kona kommer til å feriere her flere ganger under okkupasjonen. (18.05.1941)
NS arrangerer stevne i Ski. Stevnet er behørig annonsert i lokalavisene, og det er satt opp egen buss fra Drøbak. Jentehirden fra Oslo marsjerer inn på torget, og lederen i NS’ kvinneorganisasjon Ragna Prag Magelsen taler blant annet om hvilke glimrende framtidsutsikter Norge har hvis man bare får utnyttet naturressursene til fulle. Hun oppfordrer de unge til å være med og bygge det nye Norges framtid. Olga Bjoner, kalt “Riksrøya” på folkemunne, taler om hvor stort og hellig morskallet er og at det er viktig at de unge får det rette synet på livet. Hun sier det hviler et stort ansvar på mødrene, som skal så de rette frøene i barnesinnet. Stevnet avsluttes med andakt av nazistpresten Johannes Andersen. Han er en svært ihuga nazist som fort kommer på kant med lokalbefolkningen. Kirkene i hans sogn blir stående bortimot tomme, og menighetsrådet nekter å samarbeide med ham. Han taler om at NS er en bevegelse som skal samle folket til en ny og lys framtid, samt også gi plass til store, åndelige verdier i alles liv. (Bildet er trolig fra stevnet denne datoen. Foto: Ski bibliotek.) (18.05.1941)
Roald Dahl har flydd oppdrag i fire uker etter slaget om Aten, men begynner å slite med forblindende hodeverk som nesten gjør han bevisstløs i lufta. Dette er trolig senskader fra nødlandingen hans i september. Han blir nå erklært tjenesteudyktig, tas ut av operativ tjeneste og sendes hjem til Storbritannia. Dahl har oppnådd løytnants rang og avslutter krigen med graden Wing Commander, tilsvarende oberstløytnant. Nå skal han jobbe som flyinstruktør i Royal Air Force. (18.05.1941)
Rolf Strømsheim i Ålesund har vært sammen med kamerater på Fjellstua og spist bløtkake og drukket brus. I dagboka skriver han:
(17.05.1941)
En del gutter fra Sportsklubben Herd i Ålesund drar inn til klubbhytta på Ørskogfjellet for å feire nasjonaldagen. De samler seg rundt Herdsteinen med Herd-vimpelen og norske flagg. (17.05.1941)
På selveste 17. mai blir Terboven overlevert protestbrevet datert 15. mai, fra lederne for 43 landsomfattende organisasjoner. De angriper skarpt NS og dets politikk etter nyordningen 25. september. Hirdens opptreden kritiseres også:
(17.05.1941)
Kongen og regjeringen feirer sin første 17. mai i landflyktighet. Festen får et verdig høydepunkt når Kong Haakon holder improvisert tale i sjømannskirken i London. Han kommer inn på sin forrige 17. mai-feiring da han var på flukt fra tyskerne. I en hytte i Målselvdalen hadde han lyttet til gudstjenesten fra den kirken han nå befinner seg i: “Jeg glemmer ikke det inntrykk det gjorde på meg da jeg i Norge ifjor hørte gudstjenesten fra denne kirke i London. Det var gripende og en stor oppmuntring at man også utenfor landet så levende var med oss og tok del i vår kamp.” (17.05.1941)
Barn og skoleungdom i Bergen trosser forbudene og legger ned blomster og norske flagg på britiske flyvergraver på Møllendal. (17.05.1941)