David Isaksen, Wulff Isaksen, Abel Bernstein, David Wolfsohn og Olav Sverre Benjaminsen blir ført ut fra Falstad fangeleir for å bli henrettet. Efraim Schilowsky, som slapp unna dødsstraffen, ser dem bli ført ut av sine fangeceller. Det blir aldri påvist noe gravsted for de fem, og det er usikkert om de ble henrettet i Falstadskogen eller på Kristiansten festning. (07.03.1942)
Kirke- og undervisningsdepartementet meddeler skolestyrene at bare lærere som kan fremlegge kvittering på en erklæring om medlemskap i Norsk Lærersamband, skal få utbetalt lønn. Få lærere bøyer seg for dette. Landslederen for lærersambandet, riksstabssjef Orvar Sæther, har telegrafert til NS’ fylkesførere at de skal sende inn lister over lærere som bør plukkes ut til arbeidstjeneste. Noen fylkesorganisasjoner er ekstra tjenestevillige, som for eksempel Vestfold:
(07.03.1942)
Tirpitz og fire destroyere forlater Trondheim for å bryte av to allierte konvoier som tyskerne har oppdaget er på vei mellom Reykjavik og Murmansk. Royal Navy blir varslet om tyskernes bevegelser, så britene sender tre slagskip, to kryssere og hangarskipet HMS Victorious for å lete etter Tirpitz. (06.03.1942)
MT Sydhav av Oslo blir torpedet og senket av en tysk ubåt på reise fra Trinidad til Freetown. 24 overlevende blir reddet av et britisk fartøy etter mange timer, mens 12 personer omkommer. (06.03.1942)
Rasjoneringsmyndighetene i Oslo og Aker forbyr salg av poteter. Forbrukerne oppfordres til å kjøpe kålrot. Bakgrunnen er at man skal kunne sikre seg nok settepoteter til årets avling. Senere bestemmer direktoratet at det skal være forbudt å selge poteter i tre uker i alle kommuner hvor det er tilstrekkelige beholdninger av kålrot. (06.03.1942)
MT O. A. Knudsen av Haugesund har blitt torpedert av en tysk ubåt på reise fra Port Arthur til Liverpool. Tankskipet holder seg først flytende, men ubåten går til aksjon med kanonild og skipet går ned. Mannskapet kommer seg til land, men to personer dør av skader de fikk under forliset. (05.03.1942)
Kjøpmann Arthur Rosenberg i Son, som kom til Norge som tysk-jødisk flyktning i 1938, blir arrestert og sendt til Grini. Han blir senere deportert til Sachsenhausen. (05.03.1942)
Holmenkollbanen satte ny dagsrekord med 72 000 passasjerer sist søndag, kan man lese i avisen. Mange bruker søndagene til å gå på ski. (05.03.1942)
Etter at biskopene har lagt ned sine embeter, begynner Quislings regjering også å avsette prester. Domprost Jervell i Hamar blir avsatt sammen med tre prester som har gjort felles sak med biskopene og nedlagt sine embeter. Flere prester blir avsatt fremover. Samtidig begynner Quisling-regjeringen å utnevne NS-sympatiserende prester. (05.03.1942)
Den 17-årige gymnasiasten Jo Benkow fyller ut skjemaet med personopplysninger som jøder i Norge er pålagt å fylle ut. (04.03.1942)
Johannes Stubberud, som ble avsatt som redaktør i Halden Arbeiderblad etter få måneders okkupasjon, dør i Sachsenhausen. Han ble arrestert i april 1941 etter å ha bistått mange som flyktet til Sverige. I tillegg hadde han skrevet flere kritiske artikler om okkupasjonsmakten. Før han ankom Sachsenhausen i september 1941 satt han på Møllergata 19 og Grini. Stubberud etterlater seg ektefellen Solveig Karoline Treider og to barn. (04.03.1942)
I Vardø går det seks flyalarmer. Seks-sju bomber blir sluppet i Bussesundet og på Skagen. Ingen sivil skade denne gangen. (03.03.1942)
En kvinnegruppe som arbeider for kvinneorganisasjonene som har gått under jorden, aksjonerer med protestbrev mot iverksettelse av ungdomstjenesten. Brevet får bred oppslutning fra foreldre i hele landet, og det sendes mellom 200 000 og 300 000 brev til departementet som omtrent 500 000 foreldre står bak. I brevet står det blant annet: «Jeg ønsker ikke at mine barn skal delta i NSUFs ungdomstjeneste, da de retningslinjer som er trukket opp for dette arbeide strider mot min samvittighet.» Foreldrene følger dermed kirkens og lærernes eksempel. (03.03.1942)
DS Gunny av Bergen blir torpedert og senket av den tyske ubåten U126 på reise fra Trinidad til New York med malm. 14 personer omkommer. 12 overlevende holder ut uten mat og vann på flytende vrakgods fram til de blir reddet av et svensk fartøy 9. mars. (02.03.1942)
Det har kommet ny episode av Filmavisen, som blant annet handler om NM på ski, vinterleir for arbeidstjenesten i Trøgstad og framvisning av sko som er laget av papir. https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1942/FMAA42002142/avspiller
(02.03.1942)
I henhold til en midlertidig lov undertegnet Quisling, forbys barn under 16 år å ferdes alene på offentlig sted mellom kl. 21 og 5 fra 1. september til 1. april. Politiet kan ta i forvaring barn som påtreffes alene utendørs. (02.03.1942)
Vinmonopolets styre meddeler at i mars og april skal det leveres bare halvparten av tidligere månedskvote, altså én flaske brennevin eller sterk vin eller to flasker lett vin per person. (02.03.1942)
NKP produserer og trykker den illegale avisa «Alt for Norge» i Bergen, først med Samuel Titlestad og deretter Torolv Solheim som redaktør. Noe av det begrensede opplaget går til Oslo og Østlandet. Avisa har undertittelen «Organ for den nasjonale front». (01.03.1942)
Det oppstår en del intern humor og sjargong i NS-miljøet, som kretser rundt Quisling og andre ledere. Reglen «Heller vil jeg ha en Brisling enn et Førerord fra Quisling» er en norsk variant av den tyske krigsreglen «Lieber ein Vollkornbrot von Witler als ein Führerwort von Hitler». Usympatiske tyske offiserer blir kalt «rauhøl med ører», et oversettelseslån fra tysk som skyldes de utstående ridebuksene. Tyske kvinnelige kontorister i tjeneste for Rikskommissariatet blir kalt «gråmus». (01.03.1942)
Kronprins Olav fyller en rekke funksjoner på utefronten: Han er blant annet kongens nærmeste rådgiver i alle spørsmål og han virker samlende og inspirerende for de norske styrkene som er spredt rundt i Storbritannia og Canada. Kronprinsen er flere ganger i USA, der han sammen med kronprinsesse Märtha blir Norges «ekstraordinære ambassadør» og fremste talsmann der kan han kan fremføre sine politiske betraktninger direkte overfor presidenten. Kronprinsen er særlig opptatt av Norges stilling i frigjøringsfasen og uttrykker dyp bekymring overfor Roosevelt med tanke på Sovjetunionens planer i Nord-Norge. Han frykter at russerne på egen hånd vil forsøke å jage tyskerne ut av landsdelen og slå seg til for godt i Nord-Norge. Roosevelt nærer imidlertid ikke tilsvarende bekymringer. (01.03.1942)