Kjøleskipet MS Vibran blir torpedert og senket av en tysk ubåt på reise fra Cardiff til Halifax. Samtlige 47 om bord, både besetning og passasjerer, omkommer. Hardt vær har sin del av skylden for at ingen overlever. (23.09.1942)
Kirkedepartementet gjør et nytt fremstøt mot lærerne: Ved hjelp av kontingentinnbetaling skal man slå fast at de plikter å stå som medlemmer av Lærersambandet. Kontingenten skal trekkes fra lærernes lønn. Dette skal gjøres «etter oppgaver som formentlig bør sendes skolene fra Lærersambandets lokale organer». Det kommer imidlertid ikke noe ut av dette tiltaket. Antakelig blir det stoppet av Rikskommissariatet. NS legger dermed om taktikken i kampen om skolen: Man passer seg for å engasjere hele skolefronten, men bruker heller lokale NS-krefter til å påvirke den enkelte skole eller sågar den enkelte lærer. NS står godt rustet i så måte: De har sine folk plassert i sentrale stillinger, blant annet som rektorer, skoleinspektører og overlærere. (23.09.1942)
Wollweber-gruppen utfører et vellykket sabotasjeoppdrag mot Grua Sag på Grua. En brannbombe forårsaker total nedbrenning. (23.09.1942)
Holmenkollbanen har satt ny trafikkrekord: Søndag 13. september var banens største trafikkdag med i alt 74 334 passasjerer. (23.09.1942)
Legasjonen i Bern sender nok et brev til London-regjeringen, denne gangen med overskriften «Sveits, jødeforfølgelsen og asylretten». Her gis en inngående beskrivelse og dokumentasjon, ved avisutklipp, av den rigorøse og nærmest konsekvente tilbakesendingspolitikken som myndighetene i Sveits følger. Charge d’affaires Ove Wangensteen avslutter brevet med en sterk kritikk av Norges asylpolitikk overfor jøder før krigsutbruddet: «Vi selv har neppe foranledning til å slå oss for brystet, for der var vel ikke mange land i Europa som var mer lukket enn Norge før invasjonen, selv om deres (jødenes) stilling den gang ikke var så fortvilet som nu, så var den slem nok.» Dette er tredje gang legasjonen i Bern varsler eksilregjeringen om jødeutryddelsene som er påbegynt. (23.09.1942)