NS kommer med ny lov som skjerper steriliseringsloven av 1934. Loven åpner for mer bruk av tvangssterilisering og retter seg mot «mangelfullt sjelelig utviklede» eller uhelbredelig sinnssyke enkeltindivider. Det viser seg at omstreifere, de såkalte taterne, blir overrepresentert blant ofrene for loven. Loven er til «vern av folkeætten», og noen i NS tar til orde for enda sterkere tvangsmidler: Avlivning av «håpløst sinnssyke». (23.07.1942)

En befrielsesaksjon blir satt i gang av Osvald-gruppen i Oslo. Jens Ropstad og Rolf Henry Karlson, som tidligere ble arrestert for illegal virksomhet, skal settes fri. Med falske utleveringspapirer og kamuflert med statspoliti-uniformer klarer Sverre Svendsen og Asbjørn Sunde å få utlevert fangene fra Oslo Kretsfengsel. Etter en tid i dekning kommer både Ropstad og Karlson seg til Sverige. (22.07.1942)

Et nytt tysk soldathjem innvies i bygningen til Oslo Militære Samfund ved Akershus festning. (22.07.1942)

De 588 fangene som har blitt sendt fra Beisfjord til Bjørnefjell i karantene, har flere lidelser i vente. I leiren på Bjørnefjell er ingen brakker bygd, så fangene må sove rett på mosen i to uker. De må selv bygge leiren. To dager etter ankomsten må alle fanger løpe rundt leiren seks ganger. De som ikke makter dette blir skutt. Bildet viser leiren når de har fått på plass brakker. (22.07.1942)

Det kunngjøres at alle frontkjemperes familier vil få 14 dagers gratis landopphold i sommer. (21.07.1942)

Alle trav- og galoppløp på offentlige baner innstilles i perioden 14. september til 14. oktober. Dette gjøres fordi all tilgjengelig hestekraft og folkehjelp skal kunne disponeres for innhøstingsarbeidet. (21.07.1942)

Germanske SS Norge opprettes med politiminister Jonas Lie som leder. Den blir en nasjonalsosialistisk soldatorden underlagt Nasjonal Samling og knyttes enda nærmere til nazi-Tyskland. Alle fra SS Norge er automatisk tatt opp. Opptakskriteriene er at man må tilfredsstille bestemte «rasemessige», fysiske og karaktermessige krav. Man må også være ustraffet og enten være medlem i NS eller ha gjort tjeneste i Waffen-SS eller Den norske legion i minst ett år. (21.07.1942)

DS Port Antonio av Oslo blir senket av en torpedo vest for Havana. Kapteinen og tolv av besetningen omkommer. Elleve personer overlever i en livbåt og kommer seg til Santa Lucia. (19.07.1942)

Mobiliseringsordren for Den norske brigaden i Skottland blir utvidet til å omfatte kvinner. Både hæren, marinen og flyvåpnene skal opprette egne kvinnekorps. Kvinner innrullert i hæren blir organisert i Norsk kvinnekorps. På det meste kommer det til å tjenestegjøre 466 kvinner her, inkludert autoriserte sykepleiere. De fleste av disse kommer i tjeneste ved Skottlandsbrigaden. (19.07.1942)

Einsatzgruppe Wiking reviderer behovsanslaget for arbeidskraft til 81 900 arbeidere, en oppjustering fra 76 500. Dette skyldes at ubåtanleggene i Trondheim (Dora I og II) nå blir antatt å trenge 8100 arbeidere. Jernbaneprosjekter er også oppjustert fra 25 000 til 35 000 arbeidere og befestningsanlegg nedjustert fra 40 000 til 31 000. EW avser også færre arbeidere til veiprosjekter, ettersom deres nye samarbeidspartner, Statens vegvesen, sier seg beredt til å bistå med sine egne veiarbeidere. (19.07.1942)

Fem dager etter det som kalles «storbombinga» av Honningsvåg, kommer de russiske bombeflyene tilbake. Flere av flyene blir denne gangen skutt ned. Sju mennesker på bakken blir drept, fem av dem i fraktebåten MK Store Bill fra Måløy som ligger til kai. Mange blir også skadet av splinter. Flere evakuerer bygda og kommer ikke tilbake. Thor Cock forteller det han så:

(19.07.1942)

Fyrbøter Emil Caspersen fra Oslo omkommer når panamanske DS Carmona blir torpedert og senket av en tysk ubåt. (18.07.1942)

Marthon Horve blir arrestert, anklaget for illegal avisvirksomhet i Stavanger og deltakelse i Milorg. Han sendes først til Grini, deretter til Natzweiler. Han dør der i januar 1944. (18.07.1942)

Biskop Eivind Berggrav har sittet internert under streng bevoktning i sin hytte på Borgen i Asker siden april. Hans eldste sønn Øivind, som er hans privatsekretær, har til nå vært internert sammen med ham. Det samme har hushjelpen Rikka Henriksen. Fru Kathrine Berggrav har vært syk og innlagt på Lovisenberg, og etter at hun ble frisk har hun ikke fått lov til å besøke mannen sin. Nå blir imidlertid Berggrav alene på hytta: Sønnen Øivind har sluppet ut på grunn av sykdom, mens hushjelpen har reist hjem til Lyngen fordi Berggrav mener han klarer seg alene. Han synes ikke at vaktene har vært spesielt nærgående eller ubehagelige: «Noen av dem ble likefrem for venner å regne», skriver han etter krigen. (18.07.1942)

På Quislings 55-årsdag i dag er det en storslagen mottakelse i Villa Grande på Bygdøy, når så vel de rommelige stuene inne som den store parken ned mot sjøen tas i bruk for fremmøtte norske og tyske dignitærer. Quislings «Gimle» blir brukt både til private familiesammenkomster og offisielle anledninger gjennom hele krigen. Fra venstre NSUFs stabsleder Sverre Tidemand Ruud, finansminister Frederik Prytz, kulturminister Gulbrand Lunde og jentelandsleder Kirsten Saltvold. Ekteparet Maria og Vidkun Quisling flankeres ellers av representanter fra barnehirden. Gratulasjonstelegrammer fra Hitler og Terboven trykkes i landets aviser. (18.07.1942)

NS forbereder grunnen for «løsningen på det endelige jødespørsmålet» ved en rekke heftige angrep på jøder i avisen Hirdmannen. I dag står det å lese:

(18.07.1942)

Antallet syke fanger i leiren i Beisfjord har økt dramatisk fra 87 syke 5. juli til 310 syke i dag. Utpå kvelden lyder skuddsalver i fangeleiren. Flere grupper av fanger er ført bort til en stor grav og blir skutt. Noen fanger barrikaderer seg i den ene sykebrakken og vil ikke komme ut. SS tenner på brakken som brenner ned med de syke inni. De som hopper ut av vinduene blir skutt. Til sammen 287 fanger blir drept i løpet av natten. Handlingene utføres på direkte ordre fra Terboven, som besøkte leiren for to dager siden. Påskuddet er at en tyfusepidemi ikke skal smitte til tyske militære og lokalbefolkningen. Hendelsen går senere under navnet Beisfjordmassakren og viser seg å være det største massedrapet i Norge under krigen. Resten av fangene, 588 tilsynelatende friske, sendes til karantene i en leir på Bjørnefjell/Øvre Jernvann. (17.07.1942)

MT Aramis av Flekkefjord blir angrepet og senket av den tyske hjelpekrysseren Michel på reise fra Cape Town til Trinidad. Kaptein Sigurd Johan Knudsen og sjømann Einar Oliver Ulgren omkommer i tillegg til 18 besetningsmedlemmer med andre nasjonaliteter. 23 overlevende blir tatt til fange. (17.07.1942)

En rekke ålesundsungdommer som er tvangsutskrevet til veiarbeid i Narvik-Bjørnefjellområdet har avreise nordover. Folk møter opp i store mengder på Skansekaia for å vinke farvel. Alle ungdommene kommer hjem i løpet av november. (17.07.1942)