Himmler reiser tilbake til Tyskland igjen og ledsages til Fornebu av Terboven. (22.05.1941)

Det er Kristi Himmelfartsdag, og Terboven har bestemt at dagen skal være fridag med full lønn som en anerkjennelse av de norske arbeidstakeres «fornuftige og ansvarsbevisste holdning». Han sikter i første rekke til at LO-medlemmene arbeidet full dag 1. mai etter påbud fra ledelsen, selv om de hadde krav på halv fridag etter de tyske direktivene som var gitt. (22.05.1941)

NS har festmøte i Vardø, som er meget godt besøkt. Gutte- og jentehirden har innøvd et kabaretprogram med passende blanding av smil, satire og alvor. Til slutt underholder et sangkor av tyske soldater. (21.05.1941)

En melding på en plakat utenfor Nationaltheatret møter publikum: «Den til i aften averterte forestilling innstilles.» Årsaken er skuespillerstreik som svar på tyskernes og NS’ press, og som følge av at seks skuespillere har fått sparken. 14 av skuespillerenes tillitsmenn blir samtidig arrestert. Streiken sprer seg videre til Bergen og Trondheim, og teatrene stenges. Dette er første gang under okkupasjonen at en hel yrkesgruppe legger ned arbeidet. (21.05.1941)

150 mann fra Hirdens «7. regiment Viking» møter i Frimurerlosjens sal. De er kledd i SS-uniformer med armbind, der den tyske ørn er erstattet med Hirdens symbol. Anledningen er at Norges SS stiftes i dag; en hær utgått av Hirdens rekker som et «rasemessig eliteutvalg». Medlemmene avlegger ed til Hitler og deretter til Quisling før de hører Himmler tale. Han forteller de 150 at de er medlemmer av det germanske SS-fellesskap og at eden er bindende på livstid. Himmler kaller fram Jonas Lie og meddeler at han er utnevnt til fører for Norges SS. Himmler berømmer Lies innsats i Serbia og Hellas. Norges SS blir nå sendt til fire ukers opplæring på en nyopprettet SS-skole på Elverum. (21.05.1941)

 

Heinrich Himmler besøker Norge for andre gang. Han ankommer Fornebu, hvor han blir mottatt av en rekke æresgjester med Terboven, generaloberst von Falkenhorst og NS-fører Quisling i spissen. Etter at et æreskompani blir inspisert, reiser de videre til Frimurerlosjen. (21.05.1941)

Slagskipet Bismarck og krysseren Prinz Eugen oppdages av et britisk speiderfly ved Korsfjorden ved Bergen. Den britiske flåten settes i alarmberedskap og sender ut alle tilgjengelige krigsskip for å stoppe de tyske skipenes ferd mot Nord-Atlanteren. Bismarck rekker ikke å fylle bunkerstankene før de må begi seg til havs. Bildene viser Bismarck ved Bergen. (21.05.1941)

Bismarck observeres av nordmenn på Sørlandet, og flekkefjordingen Viggo Axelssen sender beskjed videre. Odd Starheim telegraferer ut følgende: «Et slagskip, sannsynligvis tysk, passert Kristiansand mot vest eskortert av tre destroyere.» (20.05.1941)

Fem tyske ubåter angriper konvoi HX 126 sør for Grønland. Tapene er betydelige: 227 mennesker omkommer og ni skip går ned. Livbåter fra det norske tankskipet MT John P. Pedersen forsvinner med 21 mann. (20.05.1941)

Vidkun Quislings mor, Anna Qvisling, begraves i Gjerpen. I tillegg til familie stiller NS mannsterkt opp. (20.05.1941)

Skredderfirmaer i Oslo får mer å gjøre etter at myndighetene gir tillatelse til å bruke tekstilkortene «på forskudd», det vil si at folk kan bruke flere merker enn dem som egentlig gjelder i inneværende periode. Lagrene av stoffer og tekstiler minker fort, og mange leverer inn klær til omsying og vending. (20.05.1941)

Statsråd Stang i departementet for arbeidstjeneste og idrett prøver å tvinge idrettsarbeidet i gang igjen, ved å komme med en forordning som sier at «idrettsmenn og idrettsledere har rett til av idrettslagene å kreve at det gis dem anledning til å drive idrett under Norges Idrettsforbunds ledelse». Idrettslag som ikke sørger for å holde aktiviteten i gang, kan oppløses. Den som hindrer idrettsarbeidet eller unndrar idrettslagenes midler kan også straffes med fengsel og/eller bøter. (20.05.1941)

Den norske militærattasjeen i Stockholm, Ragnvald Roscher-Lund, får en viktig melding: To store, tyske krigsskip med eskorte er observert nord for Göteborg med kurs mot Norge. Meldingen sendes raskt til London, og jakten på verdens største slagskip Bismarck er i gang. (20.05.1941)

Propagandafilmen «Jud Süss» settes opp på Klingenberg kino i Oslo. Filmen handler om en mektig jødisk finansmann som fremstilles på en måte som vekker liten sympati og fremvekker jødehat. Hovedrolleinnehaveren avviste først rollen, men etter at NSDAP fremsatte trusler mot hans halvt jødiske stesønn, lot han seg overtale til å spille. Filmen får tittelen «Blod og gull» på norsk. (19.05.1941)

Helge Høgvold fra Våler kommer i klammeri med noen hird-ungdommer på Rudsmoen. Han blir arrestert og sendt til Lillehammer. Senere sendes han til Møllergata 19 og ender opp i Sachsenhausen. (19.05.1941)

DS Fjordheim av Haugesund ankommer med 18 Northropfly og reservedeler til skvadronen på Island. Skipet har gått fra Canada med norske flygere om bord. De norske flygerne har vært engstelige for at skipet skulle bli torpedert underveis med alt dette materiellet om bord, men de kommer vel frem. (19.05.1941)

Tysklands største slagskip, Bismarck, forlater Gotenhafen for sitt første oppdrag, 14 dager etter at skipet ble inspisert av Hitler. Oppdraget er å senke handelsskip i Atlanterhavet som frakter forsyninger og våpen fra USA til Storbritannia. (19.05.1941)

BAKGRUNN: Politietaten og embetsverket bærer på en ganske jødefiendtlig ballast allerede, selv om vi er tidlig i krigen. En sterk motvilje i Norge mot jødisk immigrasjon går tilbake til 1. verdenskrig, da det inntraff et skifte til en langt mer restriktiv innvandringspolitikk med argumenter og holdninger som ikke var veldig forskjellige fra de gjengse antisemittiske holdningene i Europa på den tiden. Den norske flyktningepolitikken til å innvilge oppholdstillatelse til jødiske flyktninger fra Hitler-Tyskland var i 1930-årene meget restriktiv. Norge har vært et av de mest avvisende land, utenom de nazistiske, noe man kanskje kan være «glad for» når man snart kommer til å se hvilken skjebne de norske jødene og jøder som har tatt midlertidig opphold i Norge får. Bildet viser et butikkvindu i Oslo som har fått påmalt «JØDE (Stengt)» høsten 1940. (19.05.1941)

Etter morens død arver Quisling feriestedet Jonsborg i Fyresdal. Bygget ble oppført av hans far i 1918, som pensjonistbolig i dragestil på en tomt som er skilt ut fra slektsgården Lunden. Quisling restaurerer stedet og gjennomfører sikkerhetstiltak. Han og kona kommer til å feriere her flere ganger under okkupasjonen. (18.05.1941)