Den norske eksilregjeringen i London sender et hilsningstelegram til den sovjet-russiske regjering «i anledning av at frigjøringen av vårt land er begynt». Regjeringen kunngjør at norske styrker vil bidra i kampen. «Frigjøringen av det nordligste Norge vil ytterligere befeste vennskapet mellom våre to land», heter det videre. Gjenerobringen av Sør-Varanger er også markert i den norske radiosendingen fra London, med taler av kong Haakon og statsminister Nygaardsvold. (26.10.1944)

Rikskommissær Terboven har bestemt seg for å få til tvangsevakuering i Nord-Norge. Nå besøker han Målselv, der man er i ferd med å opprette et nytt hovedkvarter for 20. bergarmé. Han sender et telegram til Berlin, adressert Martin Bormann, der han ber om at hans argumenter for tvangsevakuering og total ødeleggelse blir forelagt Hitler. (26.10.1944)

Motstandsmann Ragnvald Rian blir likvidert i St. Jørgensveita i Trondheim av Henry Rinnan, Per Bergeen og/eller en tysk sjåfør. Alle legger skylda på alle. (26.10.1944)

Sjefen for Den Norske Militærmisjon til Sovjet innkaller tidligere øvede vernepliktige i Finnmark. Målet er nye avdelinger og å forsterke norske styrker i Finnmark. (26.10.1944)

På en seter i Vangsåsen, vest for Brumunddal, blir to Milorg-karer overrasket av tyskerne. Leiren deres har blitt røpet. Det kommer til kamp, og de to blir drept. (26.10.1944)

Tyskerne gjennomfører en razzia i Øvre og Nedre Eiker ved Drammen, dels fordi området oppfattes som et urosenter, dels for å skremme. Aksjonen blir ledet av Gestapo, og sjefen for Sipo i Drammen har sørget for en liste over fire mann som skal skytes på stedet. Gestapo-sjefen skyter selv hotelleier Olav Sanden i Hokksund, mens to kjøpmenn i Mjøndalen, Johan Kristiansen og Hans Throndsen, blir skutt av Sipo-sjefen. En tredje kjøpmann blir arrestert og kjørt til Hokksund, hvor Gestapo-sjefen venter. Men i mellomtiden skyter en nervøs tysk soldat Erling Olsen, som er på vei til jobb. Da er kvoten på fire fylt, og Gestapo-sjefen nøyer seg med å la den tredje kjøpmannen forbli arrestert. Samtidig blir nærmere 50 gisler kjørt til Grini – blant dem de dreptes familier. (26.10.1944)