I Lillestrøm, Strømmen og Rælingen er det etablert grisevakthold som følge av de mange tyvslaktinger i distriktet. To og to mann på hvert sted avpatruljerer området, og vaktholdet er så effektivt at ikke så mye som en kanin er forsvunnet. (11.11.1943)

En mann i Oslo dømmes til fire års fengsel for å ha stjålet to sykler og begått 60 bagasjetyverier fra Vestbanen og Østbanen. (09.11.1943)

Det er knapphet på lommelyktbatterier. De skal helst gå til livsviktige virksomheter og til landbrukets strømløse distrikter, men det hender av og til at man får kjøpt et batteri. Det er Norsk Akkumulatorfabrikk som lager batteriene, omtrent én million av dem i året. (08.11.1943)

Siden 1. november er det meldt 10 falske brannalarmer i Oslo, hvorav fire alene sist lørdag. I normale tider er straffen for slike alarmer tre måneders fengsel, men nå er fengselsstraffen skjerpet til ett år. (08.11.1943)

BAKGRUNN: Forysningssituasjonen blir verre og verre utover høsten 1943. Mange steder er matvarelagrene tomme, og folk må leve fra hånd til munn. I lange perioder finnes det ikke kjøtt i forretningene. Stadig oftere lyser ordet «Utsolgt» mot husmødrene. Av de beskjedne tilførslene med mat, tar tyskerne brorparten. Det lille som blir til overs til sivilbefolkningen, er som en dråpe i havet; eksempelvis fikk bergenserne i gjennomsnitt 50 gram kjøtt i uken per innbygger i september. I en tid med knapphet på forbruksvarer, mister også pengene sin verdi. Byttehandelen florerer; enhver vare blir kun vurdert mot andre varer, mens prisen i kroner og øre bare har teoretisk interesse. I en dagbok fra Bergen beskrives situasjonen slik:

(06.11.1943)

De 10 angivelige medlemmene av Wærdahl-gruppen i Trondheim, som ble arrestert i midten av oktober, blir dømt for illegalt motstandsarbeid av SS- und Polizeigericht Nord. Åtte av dem dømmes til døden, mens to yngre dømmes til henholdsvis syv og åtte år i tukthus. Blant de dømte finnes motstandsmenn fra både NKP, AUF og AIF. I dommen står det:

(06.11.1943)

Ifølge en ny lov er det nå forbudt å reise minnesmerker eller sette i gang innsamlinger til slike uten samtykke fra Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet. Det er også departementet som skal gi forskrifter om ledelsen av og retningslinjene for arbeidet med reising av minnesmerker og om avholdelse av offentlige tilstelninger ved avduking. (05.11.1943)

Tresprit tar livet av seks menn og en kvinne i Oslo og et par nabokommuner. Etterforskningen viser at den dødelige væsken stammer fra to tyverier, det ene ved en kjemisk fabrikk på Alnabru og det andre fra Veivesenets opplag ved Grorud. (04.11.1943)

Tilgangen på lærlinger til byggefagene og de fleste andre håndverksfag er sørgelig liten, opplyser formann i Håndverkerforbundet, Kjell Erik Gundersen. (03.11.1943)

Hos en ingeniør i Bærum utføres en frekk tyvslakting i nattens mulm og mørke: Døren til grisehuset er forsvarlig låst, men tyvene kommer seg inn gjennom vinduet, og griseskrotten blir ført ut samme vei. Grisen veier 85 kilo, og eieren hadde tenkt å slakte den i desember. (03.11.1943)

Det svenske sosialdepartementet forelegges en plan om utdannelse av 10 000 norske reservepolititropper som skal få full militær utdannelse. Planene er allerede langt fremskredne, ikke minst takket være støtte og initiativ fra Harry Söderman i den svenske politiledelsen. Man setter nå i gang med å bygge de nødvendige leirer i Sverige, henholdsvis forberedende leirer, skyteleirer og garnisonsleirer. Den svenske regjeringen gir sin offisielle tillatelse til denne utdanningen i starten av desember. (02.11.1943)

Shetlandsgjengen kommer under norsk kommando og blir en del av den kongelige norske marine. De bytter samtidig navn til Royal Norwegian Naval Special Unit (RNNSU). Etter dette, parallelt med at de har overtatt tre amerikanske ubåtjagere, blir det ingen flere falne fra denne gruppen gjennom krigen. (01.11.1943)

Etter lange forhandlinger har Nortraship avslått tilbudet fra den britiske regjering om erstatningsskip for senket tonnasje. Nortraship har vært grunnleggende skeptisk etter at tilbudet kom for ett år siden, fordi fartøyene er vurdert som lite egnet og prisen for høy. (01.11.1943)