Se video fra statsakten med seremonier og opptog:
(01.02.1942)
Dagens seremonier avsluttes med et fakkeltog der Quisling står på balkongen til Grand Hotel for å motta hyllest fra partifeller. En bankett i Quislings hjem «Gimle» på Bygdøy setter punktum for kvelden. (01.02.1942)
Under en gallaforestilling i Nationaltheatret er ikke den nye ministerpresidenten til stede. Quisling og hustruen holder seg borte på grunn av et rykte om attentat. (01.02.1942)
Ledelsen i Rederiforbundet blir avsatt, noe som gjør det enklere å unngå at norske fartøyer kommer i alliert tjeneste. (01.02.1942)
De to frimerkene med Quisling-motiv blir utgitt i rødbrun farge: 20 + 30 øre og 1-2-1942 RIKSTINGET med Quislings portrett. (01.02.1942)
Quisling kjører i bilkortesje til Slottet og påberoper seg utøvelse av all makt som tidligere var tredelt mellom konge, regjering og storting. Selv grunnloven må om nødvendig tre til side for at han skal nå sine mål. (01.02.1942)
Rolf Hesselberg omtaler oppstanden i og rundt Nidarosdomen i sine memoarer. Som 21-åring deltar han i gudstjenesten med domprost Arne Fjellbu:
(01.02.1942)
I Trondheim benytter nazistene Nidarosdomen for å markere statsakten. Domprost Arne Fjellbu har dermed blitt nektet å forrette den ordinære gudstjenesten. En enorm folkemengde møter da opp for å bli med på en gudstjeneste senere på ettermiddagen, men de fleste får ikke plass i kirken. Folkemengden samler seg for å synge salmer utenfor domkirken, hvilket blir oppfattet som en politisk demonstrasjon. Kirken blir stengt og Fjellbu blir avsatt fra domprostembetet. Etter hvert blir han internert og senere forvist fra Nidaros bispedømme. Fjellbu kaller episoden «det mest uhørte brudd på kirkefreden som har funnet sted i mange generasjoner». (01.02.1942)
Terboven har godtatt de kommissariske statsrådenes avskjedssøknader. Quisling blåser i sin tale opp statsaktens betydning ved å påstå at denne dagen er den største i landets historie, større enn 17. mai 1814 og 7. juni 1905. Det er imidlertid klart for alle at Terboven ikke vil gi fra seg makt. (01.02.1942)
Bunadsjenter hilser rikskommissæren og ministerpresidenten. (01.02.1942)
Quisling og Terboven er på vei til Akershus festning for utnevnelsen til «Ministerpresident for den nye nasjonale regjering». (01.02.1942)
En mottakelse på Stortinget markerer overgangen fra kommissariske statsråder til Quislings «nasjonale regjering». (01.02.1942)
Etter at det ble kjent at Quisling skal innsettes som ministerpresident, brøt det i natt ut branner på Øst- og Vestbanestasjonen etter «en mystisk eksplosjon i venterommet» (kl. 01:27 på Østbanen og 40 minutter senere på Vestbanen). Det viser seg å være sabotasjeaksjoner, og dette er de to første i Oslo-området. Mannen bak er Asbjørn Sunde og Osvald-gruppen. Det er første gang den tyske sensuren slipper igjennom offentlig omtale av sabotasjeaksjoner, ettersom man ikke kan fortie omtale av så store eksplosjoner. (01.02.1942)