Martin Hjelmen fra Øygarden, som var leder av Osvaldgruppen (daværende Wollwebergruppen) før Asbjørn Sunde, blir halshogd med giljotin i Brandenburg. Hjelmen ble arrestert i Sverige og overlevert fra de svenske myndigheter til tyskerne i februar 1940 etter å ha vært med på å gjennomføre over 30 sabotasjeaksjoner mot skip i Oslo mellom september 1937 og januar 1939. Hensikten med aksjonene var å hindre levering av tysk krigsmateriell til general Franco under borgerkrigen i Spania. Hjelmens medarbeider Barly Pettersen fra Lurøy blir også halshogd på samme sted. (30.05.1944)
Enkelte steder i landet har ikke fyrstikker vært å oppdrive over lengre perioder i det siste. Det er den hjemmeavlede tobakken som får skylden: En fyrstikkeske varer ikke lenge når man må tenne pipa så urimelig ofte. (30.05.1944)
Få timer etter angrepet på Sollia, blir forsyningssjef for Osvaldgruppen på Toten, Ivar Amlie, skutt og drept av Gestapo utenfor hjemmet sitt på Eina. Kona blir satt på Grini til freden. (30.05.1944)
Samme dag som Osvaldgruppens aksjon i Oslo, blir gruppens hovedkvarter, Sollia pensjonat i Land, angrepet av en større tysk styrke. Etter en kraftig skuddveksling klarer leder Asbjørn Sunde og 6-7 andre, deriblant hans kone og sønn, å flykte til skogs. Deretter kommer de seg ned til Randsfjorden og flykter til vestsiden av fjorden. Resten av Sundes gruppe på Sollia blir enten drept eller tatt til fange. Flere blir senere henrettet. (30.05.1944)
20 mann fra Osvaldgruppen sprenger A/S Per Kures transformatorfabrikk ved Hasle i Oslo. Totalskadene representerer verdier for flere millioner kroner. Tyske kilder melder at aksjonen er «et av de tyngste slag mot krigsviktig industri under okkupasjonen». Norsk motstandsledelse tillegger imidlertid aksjonen liten militær verdi. (30.05.1944)