Josef Terboven har fått ei elskerinne: Den norsk-svenske skuespilleren Sonja Wigert. Hun bor i Sverige, men reiser frem og tilbake til Norge. Terboven vet ikke at hun samarbeider med norsk motstandsbevegelse og er etterretningsagent for Sverige med dekknavnet «Bill». Hun har blant annet som oppdrag å få innpass blant ledende tyske offiserer i Norge. Wigert behersker engelsk, tysk, italiensk og fransk i tillegg til norsk og svensk. Hun har også begynt å ta oppdrag for USA gjennom en kontakt ved den amerikanske legasjonen i Stockholm. Det skal ta ett år før Terboven gjennomskuer det hele. Bildet viser Wigert i den svenske filmen «Fallet Ingegerd Bremssen» fra 1942, der hun spiller hovedrollen som voldtektsoffer. (02.12.1942)

Sjømannsorganisasjonene har i mer enn to år forhandlet med eksilregjeringen i London om økte hyrer for mannskapene. Gjennom flere runder har de oppnådd nye hyreavtaler med vesentlig høyere hyrer. Den britiske regjeringen har vært kritisk til dette, men Nortraship og den norske regjeringens syn har vært at en ikke kan stå imot sjømennenes krav. Nok en forhandlingsrunde er nå avsluttet og har resultert i enda en ny avtale med hyreøkning. Dette er en avtale som kommer til å vare ut krigen. (02.12.1942)

Etter at Roald Dahl fikk sin første tekst utgitt i Saturday Evening Post («Shot Down Over Libya») i august, har han jobbet med sin første barnehistorie: «The Gremlins». Dette har han gjort på siden av sitt arbeid som assisterende flyattaché hos den britiske ambassaden i Washington. Manuset sendes nå til Sidney Bernstein og videre til Walt Disney, som ønsker å lage en tegnefilm av historien. Tegnefilmen blir imidlertid aldri utgitt, men «The Gremlins» gis ut i bokform i 1943. Historien handler om jagerpiloter under den andre verdenskrig og de ukjente farene som befinner seg i luften. Ordet «Gremlin» er brukt av RAFs jagerpiloter siden 20-tallet, og disse «dyrene» har som regel fått skylden for alle tekniske feil med flyene under flygning. Flere forfattere og filmskapere har brukt dette navnet i etterkant, men det sies at Dahls historie «The Gremlins» ikke har en direkte sammenheng med Hollywood-filmen «Gremlins» fra 1984.(02.12.1942)

I løpet av okkupasjonstiden kommer det inn et bredt spekter av folk til Grini fangeleir, blant annet nobelprisvinnere, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og folk som er involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia. Totalt 19 788 fanger skal være innom leiren i løpet av krigen, og på det meste sitter nesten 5500 fanger her samtidig. Bildet viser tysk politi som marsjerer med norske fanger fra Grini. (Foto: Festningsverk.no, etter avtale) (Desember 1942)

Etter at Kathe Lasnik og familien ble hentet av norsk politi og ført til DS Donau natt til 26. november, har advokat Haakon Høst fra Likvidasjonsstyret allerede låst seg inn i familiens leilighet for å ta beslag i hus og inventar. En politimann fra Skien kommer mange år etter krigen med dette utsagnet:

(02.12.1942)

BAKGRUNN: Matsituasjonen i det okkuperte Norge har forverret seg utover høsten. Landet befinner seg i en alvorlig forsyningskrise, der tilførslene av matvarer som kjøtt, egg, melk, smør og margarin svikter. I byene er det i lange perioder ikke mulig å få kjøpt de varene rasjoneringskortene gir anledning til. Da hjelper det ikke stort at rasjonene av for eksempel brød, sukker og fett stort sett blir opprettholdt. Det er bare fisk og egg som ikke er direkte rasjonert, men selv i kystbyene er tilførslene av fisk ujevne fordi en stor del av fangsten går til Tyskland. Årets grønnsak- og fruktavling er nærmest mislykket, derimot er avlingene av poteter og kålrot rekordhøye. Forsyningsminister Blehr lover ingen umiddelbar bedring på situasjonen, men han sier at brødrasjonen vil opprettholdes gjennom vinteren på grunn av leveranser av brødkorn fra Tyskland. Sukker er sikret frem til mai 1943, mens fett bare er sikret ut året. Brensel er det også smått med. Mange bønder bøtelegges fordi de ikke oppfyller leveringsplikten sin. I løpet av vinteren opplever mange å få mangelsykdommer, og særlig utsatt er skolebarna. Noen skoler starter derfor servering av havresuppe som skolefrokost. Direktoratet for proviantering og rasjonering konkluderer med at matvarerasjonene bare dekker 50-65 prosent av antatt kaloribehov, så nordmenn flest går en temmelig mager jul i møte. (02.12.1942)