BAKGRUNN: Matsituasjonen i det okkuperte Norge har forverret seg utover høsten. Landet befinner seg i en alvorlig forsyningskrise, der tilførslene av matvarer som kjøtt, egg, melk, smør og margarin svikter. I byene er det i lange perioder ikke mulig å få kjøpt de varene rasjoneringskortene gir anledning til. Da hjelper det ikke stort at rasjonene av for eksempel brød, sukker og fett stort sett blir opprettholdt. Det er bare fisk og egg som ikke er direkte rasjonert, men selv i kystbyene er tilførslene av fisk ujevne fordi en stor del av fangsten går til Tyskland. Årets grønnsak- og fruktavling er nærmest mislykket, derimot er avlingene av poteter og kålrot rekordhøye. Forsyningsminister Blehr lover ingen umiddelbar bedring på situasjonen, men han sier at brødrasjonen vil opprettholdes gjennom vinteren på grunn av leveranser av brødkorn fra Tyskland. Sukker er sikret frem til mai 1943, mens fett bare er sikret ut året. Brensel er det også smått med. Mange bønder bøtelegges fordi de ikke oppfyller leveringsplikten sin. I løpet av vinteren opplever mange å få mangelsykdommer, og særlig utsatt er skolebarna. Noen skoler starter derfor servering av havresuppe som skolefrokost. Direktoratet for proviantering og rasjonering konkluderer med at matvarerasjonene bare dekker 50-65 prosent av antatt kaloribehov, så nordmenn flest går en temmelig mager jul i møte. (02.12.1942)