Leder for Norsk Lektorlag og redaktør for medlemsbladet «Den Høgre Skolen», John S. Volle, gir ut den første nazistiske utgaven av bladet, som dessuten har endret skrivemåten til «Den høyere skole». (15.09.1941)

Den amerikanske marinens befal på Island, general Marston, rapporterer at det er spenning mellom soldater og sivilbefolkningen etter at en islandsk kvinne ble gruppevoldtatt av fire marinesoldater. Flere tusen britiske og amerikanske soldater er nå stasjonert på Island. (15.09.1941)

En sovjetisk ubåt dukker opp utenfor Langbunes på Varangerhalvøya. Fra en gummibåt blir 13 mann satt i land med våpen og utstyr. Seks av dem er nordmenn, syv er russere. De seks nordmennene tilhører en gruppe på 48 som i fjor høst forlot Kiberg-området og dro til den nordvestlige delen av Kolahalvøya. De ble først internert, men meldte seg senere som frivillige til den russiske hær. Noen av dem har vært på rekognoseringsturer tilbake til Finnmark, men nå kommer den første styrken med våpen i hånd og skal legge forholdene til rette for en senere, større ekspedisjon. De drar opp i Komagdalen og sprer seg i flere grupper. (15.09.1941)

Den kommissariske justisministeren, Sverre Riisnæs, starter i stillhet arbeidet med registrering av jødiske eiendommer. Dette foregår ved diskret korrespondanse mellom Justisdepartementet og fylkesmennene. Det blir også igangsatt diskret registrering av jødiske firmaer, en kartlegging som skal være ferdig til årsskiftet. I et skriv til Landbruksdepartementet tar Riisnæs også opp spørsmålet om å utelukke jøder fra å eie norsk jord. Stadig flere butikker blir utover høsten utstyrt med skilt «Jüdische Geschäft». (14.09.1941)

Max Manus har endelig kommet seg til Storbritannia, etter rømningen fra Ullevål sykehus den 14. februar. Han har vært på en syv måneders flukt via Stockholm, Russland, Afrika og Canada. (14.09.1941)

Frau Lienhardt, leder av Reichsfrauenführung Hauptabteilung Reichsmütterdienst, besøker Lebensbornhjemmet på Hurdal Verk, bare få uker etter åpningen i august. Dette er det første Lebensbornhjemmet som er etablert utenfor Tyskland. (14.09.1941)

Kong Haakon holder en kort tale over radio fra London i kjølvannet av melkestreiken som har ført til unntakstilstand og henrettelsene av Wiggo Hansteen og Rolf Wickstrøm:

(14.09.1941)

Sørgående hurtigrute DS Richard With blir torpedert av en britisk ubåt sør for Rolvsøya med 135 personer om bord. Skipet går ned så fort at man ikke får ut livbåtene. Fiskeskøyta Skolpen får fisket opp 32 mennesker, men 75 passasjerer og 28 av mannskapet omkommer. Etter forlisene til DS Barøy og Richard With stopper hurtigrutetrafikken til Tromsø. Forbindelsen langs kysten blir i stedet opprettholdt av ishavsskuter og fraktefartøy. (13.09.1941)

Det formidles at alle jaktlisenser utstedt før 15. september regnes som ugyldige. Jaktvåpen og ammunisjon skal nå innleveres til politiet. (13.09.1941)

DS Buskø av Ålesund blir bordet av et amerikansk kystvaktfartøy utenfor Grønland. Buskø har som oppdrag å etablere radiostasjoner og værstasjoner for tyskerne, men operasjonen blir nå stoppet. Skip og besetning føres til USA. (12.09.1941)

Den tyske framferden etter melkestreiken har skapt sterke reaksjoner i en del NS-miljøer. Likevel forsvarer Vidkun Quisling den harde linjen mot det han oppfatter som truende kommunister. For Quisling understreker negative reaksjoner i folket at man må få avviklet kommisærstyret og få overført makt til ham selv og NS. Han mener NS er bedre rustet til å «gjennomføre nyordningen raskere og mer smertefritt». (12.09.1941)

Den arresterte Einar Gerhardsen, som har deltatt på møtene med Kretsen på Grimelund gård, blir sendt til Grini med en rekke andre AP-tilknyttede politikere. Der kommer han til å arbeide med å legge grunnlaget for Arbeiderpartiets etterkrigspolitikk. (12.09.1941)

Blendingsforskriftene innskjerpes med blant annet angivelser for syklers og bilers lys. Det nedlegges forbud mot bruk av blått eller annet farget lys. (12.09.1941)

DS Ottar Jarl blir torpedert av en russisk ubåt på reise fra Kirkenes til Tyskland. Én person omkommer. Sørgående hurtigrute DS Lofoten blir også beskutt med kanon av en ubåt i overflatestilling utenfor Finnmark. Skipet klarer å komme seg unna. (12.09.1941)

DS Barøy, som er reserverskip for Hurtigruten, blir senket av en lufttorpedo fra et alliert fly mellom Buvåg og Tranøy på vei fra Trondheim til Narvik. Skipet går med full signalføring og tente dekkslys på grunn av arbeid med dekkslasten. Båten har 105 passasjerer om bord, 68 av disse er norske, resten tyskere. Skipet synker hurtig, og alle om bord hopper til sjøs fordi det er umulig å få ut livbåtene. Rutebåten Skjerstad kommer forbi og plukker opp 19 levende og 15 døde. Vanntemperaturen ligger på 7-8 grader. Skjerstad tilkaller ytterligere hjelp ved å bruke skipssirenen. Av Barøys besetning på 21 menn og fem kvinner omkommer 18. Av passasjerene omkommer 59, blant dem 21 kvinner og sju barn. Bare to av omtrent 40 tyske soldater overlever. (12.09.1941)

Marie Hamsun har opplesningsaften hos Norsk-tysk selskap «til fremme av de kulturelle forbindelser mellom Norge og Tyskland». Hun leser fra både egne og Knut Hamsuns verker. (11.09.1941)