BAKGRUNN: Både kystsamer og reindriftssamer får sine levekår relativt forbedret under okkupasjonen. De har mat, og deres salgsprodukter, fisk og kjøtt, blir sterkt etterspurt av tyskerne. I tillegg kan samer, som andre befolkningsgrupper nordpå, skaffe seg ekstrainntekter gjennom tyskerarbeid, transporttjenester og tvangsutleie av husrom. Tyskerne har ingen raselære der samene er plassert og beskrevet. Samene ses på som en eksotisk folkegruppe som de betrakter med en turists øyne. Men et par unntak finnes: Terboven bestemmer at samejenter som får barn med tyskere ikke skal få plass eller pleie på Lebensborn-hjem (SS-organisasjonens mødrehjem), og Himmler mener etter hvert at det er riktig å beskytte samenes «rene blod». Ut over dette kjennes ingen spesielle tyske tiltak mot samer. Mange ledere i NS ser derimot på samene som en laverestående rase som må holdes atskilt fra andre nordmenn. Denne tanken sysler NS-folk videre med når Finnmark og Nord-Troms senere skal tvangsevakueres. Det mange ikke vet, er at mange samer fungerer som grenseloser og hjelper landsmenn med å flykte over til Sverige. Bildet viser en same og en tysk offiser under en røykepause. (26.06.1942)

Landets apoteker har fordoblet omsetningen det siste året. De får nå månedlige kvoter av medisiner og prøver å drøye disse mest mulig. Folk går mer til legen enn tidligere, og de kjøper stadig mer medisiner. En rekke apotekervarer er nå rasjonert; blant annet kan magepreparater som tidligere var frie nå bare selges mot resept. (26.06.1942)

Jernbanearbeider og jøde Moses Martin Bergmann blir arrestert. I november blir han sendt til Auschwitz med sin kone Ruth og barna Else Marie og David. Alle dør der. (26.06.1942)

Konsultativ statsråd Johan Ludwig Mowinckel går av. Det har lenge pågått en strid om Mowinckel: Det er konsensus i London-regjeringen om at hans holdning under Riksrådsforhandlingene i 1940 var defaitistisk, blant annet ved at han viste forståelse overfor forhandlingene med tyskerne. Nygaardsvold har foreslått at Mowinckel drar til USA for å lede Nortraship, noe Mowinckel selv har kjempet imot. Likevel insisterer Nygaardsvold, og en bitter Mowinckel aksepterer stillingen i New York. (26.06.1942)