Begivenhetene slik de skjedde fra dag til dag, 1940 – 1945
Det tyske dampskipet DS Elise Schulte går ned rett under broa i Dyrøysundet i Troms. Skipet er på vei fra Rotterdam til Kirkenes med en last av kull når det strander, og skipet blir stående fast i flere timer før det forsvinner i dypet. Mannskapet sender melding om ulykken, og det blir sendt et bergingsskip fra tyskerne som ankommer stedet nesten samtidig som skipet synker. Hele besetningen blir fraktet til land, og ingen kommer til skade. (11.01.1942)
Trondheim sett fra Kristianstensbakken, vinteren 1942. Bildet er tatt av Fridolin Zint, som tjenestegjorde i Trondheim som Gefreiter ved Festungs-Pionier-Kommando XVI (Feldpostnummer 42399). Han ble etter hvert teknisk inspektør i Wehrmacht og steg i gradene inntil han ved krigens slutt var oberleutnant. (Foto: Fridolin Zint/Trondheim byarkiv)
«Er det ikke mulig å skaffe et stort nok antall norske arbeidere, kan vi bruke krigsfanger på hele strekningen over høyfjellet», skriver overingeniør på Nordlandsbanen, Bjarne Vik, til Wehrmacht og Kodeis. Overingeniøren vet hvilke snøstormer som kan rase på Saltfjellet vinterstid. Han vet også at krigsfanger aldri kan regne med samme arbeids- eller leveforhold som vanlige arbeidere. Fornedrelse, sykdom, mishandling og sult er det som venter dem. Mange vil komme til å dø. Likevel godkjenner NSBs ledelse at sovjetiske krigsfanger settes inn for å få bygd ferdig den 140 kilometer lange strekningen fra Mo i Rana til Fauske. (11.01.1942)