BAKGRUNN, vinteren 1941/1942: For andre år på rad er det en meget streng vinter. Etter nyttår har en kuldebølge lagt seg over hele Nord-Europa. Overalt noterer man rekordlave temperaturer, og mange steder på Østlandet kryper temperaturen under -30 grader. Folk i Stavanger, Bergen og Trondheim mener at januar er den kaldeste i manns minne. Med kulden går samferdselen i stå: Antall togavganger reduseres til et minimum for å spare på kullreservene. I Sør-Norge fryser noen fjordarmer til. Noen forsyninger av mat og brensel kommer ikke frem, og ofte må matvarer lagres på steder hvor kulden ikke får for godt tak; kulden kryper ned i mangt et kjellerhull som i alle år har vært frostfritt. Poteter og grønnsaker fryser, så de blir nærmest uspiselige. Likevel må man pent servere “poteter med frostsmak”; det er forbudt å gi dem til dyrene, og å kaste dem kommer selvsalgt ikke på tale. Også mange vannledninger fryser; på gårdene må mange bønder kjøre vann til dyrene. I mange distrikter innfører man strømrasjonering, med utkobling et par ganger i døgnet. Bergenserne er særlig ille ute, det begynner å bli stor mangel på mat og brensel. Avisene oppfordrer hver dag til å spare på strøm, gass og vann, og kraftforsyningen lider under lite nedbør. (04.01.1942)