Ingvald Garbo, som siden før krigen har advart mot Hitler og framveksten av nazismen og fascismen i Europa, blir arrestert. Han er også en kompromissløs talsmann for demokrati, toleranse og menneskets verdighet. Tyskerne har jobbet lenge med å kartlegge personer i Bergen som undergraver deres autoritet, og det er nærmest tilfeldig at Ingvald blir arrestert. De får imidlertid informasjon om hans motstand og virksomhet fra andre hold; blant annet finner de ut at han har delt ut informasjon fra BBC til tyske soldater. Han utsettes for harde forhør der han står imot som en klippe. Ingvald blir stilt for tysk rett, dømt til døden og blir henrettet i november. Før henrettelsen skriver han et brev til sønnen Gunnar:

(08.10.1941)

En forordning åpner formelt for at Justisdepartementet kan forby offentlig dans «når særlige grunner taler for det». Kommissarisk minister Sverre Riisnæs forteller i kringkastingen at bakgrunnen er «det veldige oppgjør» i Sovjet og i Atlanteren. «Det er uverdig tankeløshet å gi til skue overdreven lystighet i slike tider», uttaler han. (08.10.1941)