Eksilregjeringen vedtar to provisoriske anordninger om dødsstraff for landssvik, etter den militære og borgerlige straffelov. Straffen skal kunne idømmes og fullbyrdes også etter at krigen er slutt, men også kunne erstattes med livsvarig fengsel eller tvangsarbeid. Anordningen om dødsstraff i borgerlige saker blir begrunnet med at man står overfor en art forbrytelse som kan ha følger “for det hele folk”. (03.10.1941)