Shetlands-Larsen og mannskapet, som har kommet inn til Torholmen ved Ålesund for å søke dekning, ettersøkes og etterlyses. En av de aller største ettersøkelsesaksjonene under krigen igangsettes, men uansett anstrengelser blir det ikke noe resultat av jakten. (26.03.1943)

Fri drosjekjøring er forbudt, og politiet kontrollerer stadig drosjene. Alle drosjebiler skal kun brukes til helt nødvendig kjøring – i første rekke av leger, jordmødre, syke og gamle samt folk med spesielt mye bagasje som de skal medbringe fra eller til et samferdselsmiddel. Både passasjerer og sjåfører straffes med store bøter ved brudd på forbudet. (26.03.1943)

Rikskommissariatet og Sosialdepartementet innledet allerede i februar 1942 forhandlinger med Landsorganisasjonen, med sikte på å få innført en felles tariff for norske arbeidere i bygg og anlegg. Landsorganisasjonen er imidlertid lenge holdt utenfor, og forhandlingene har blitt ført av Rikskommissariatet, Sosialdepartementet, Riksmeklingsmannen og Norsk Arbeidsgiverforening. I realiteten har Rikskommissariatet lagt frem et diktat. Dermed blir det tyske forhandlingsutgangspunktet presset igjennom med få forandringer, og den reviderte Rikstariffavtalen blir formelt godkjent av Sosialdepartementet. Resultatet blir lønnsreduksjoner og felles tariff for alle norske arbeidere i bygg og anlegg. Fagarbeidere får timelønn på 1,60 kroner, mens spesialarbeidere og hjelpearbeidere får henholdsvis 1,40 kroner og 1,20 kroner. Tre kroner ekstra tilfaller gifte norske arbeidere i Organisation Todt (Einsatzgruppe Wiking) daglig, ugifte én krone. Arbeid nord for polarsirkelen gir dessuten et daglig tjenestetillegg på 50 øre. Rikstariffavtalen får i praksis veiledende betydning for vanlige norske ansatte i privat og offentlig sektor, mens avtalen dikterer timebetalingene for tvangsutskrevne nordmenn. (26.03.1943)