Kronprins Olav holder radiotale fra London: “Det kan ikke for ofte minnes om den kjensgjerning, at Norge fremdeles er i krig, og så lenge der står fiendtlige stridskrefter på norsk grunn, er Norge en del av krigsskueplassen. Ennu seiler våre skip på alle hav og ennu er norske militæravdelinger rede til å gjøre sin plikt”. Mange veteraner fra felttoget lytter til kronprinsens tale, og det tennes en ny gnist til motstandsarbeid. (03.10.1940)

Høyesterettsdommer Klæstad er betenkt etter at Terboven har innført sin nyordning. Han slår fast overfor Høyesterett hvilke rettigheter en okkupert stat fortsatt har: Den mister ikke suverenitet, idet dens utøvende eller lovgivende myndighet vedblir å fungere. Han mener tyskerne ikke kan tre inn i kongen og regjeringens sted, og mener at de kommissariske statsråder er ugyldig som regjering. Klæstad trekker også frem Haagkonvensjonen som setter grenser for tiltak og forandringer en okkupasjonsmakt kan gjøre. En okkupant har kun rett til å iverksette tiltak som har med krigføringen å gjøre, og dette står til og med i den tyske generalstabens håndbok for folkerett. Klæstad påpeker at de norske domstolene fortsatt har plikt til å påse at okkupasjonsmakten holder seg innenfor folkerettens rammer. (03.10.1940)