DS Port Antonio av Oslo blir senket av en torpedo vest for Havana. Kapteinen og tolv av besetningen omkommer. Elleve personer overlever i en livbåt og kommer seg til Santa Lucia. (19.07.1942)
Mobiliseringsordren for Den norske brigaden i Skottland blir utvidet til å omfatte kvinner. Både hæren, marinen og flyvåpnene skal opprette egne kvinnekorps. Kvinner innrullert i hæren blir organisert i Norsk kvinnekorps. På det meste kommer det til å tjenestegjøre 466 kvinner her, inkludert autoriserte sykepleiere. De fleste av disse kommer i tjeneste ved Skottlandsbrigaden. (19.07.1942)
Einsatzgruppe Wiking reviderer behovsanslaget for arbeidskraft til 81 900 arbeidere, en oppjustering fra 76 500. Dette skyldes at ubåtanleggene i Trondheim (Dora I og II) nå blir antatt å trenge 8100 arbeidere. Jernbaneprosjekter er også oppjustert fra 25 000 til 35 000 arbeidere og befestningsanlegg nedjustert fra 40 000 til 31 000. EW avser også færre arbeidere til veiprosjekter, ettersom deres nye samarbeidspartner, Statens vegvesen, sier seg beredt til å bistå med sine egne veiarbeidere. (19.07.1942)
Fem dager etter det som kalles «storbombinga» av Honningsvåg, kommer de russiske bombeflyene tilbake. Flere av flyene blir denne gangen skutt ned. Sju mennesker på bakken blir drept, fem av dem i fraktebåten MK Store Bill fra Måløy som ligger til kai. Mange blir også skadet av splinter. Flere evakuerer bygda og kommer ikke tilbake. Thor Cock forteller det han så:
(19.07.1942)
Fyrbøter Emil Caspersen fra Oslo omkommer når panamanske DS Carmona blir torpedert og senket av en tysk ubåt. (18.07.1942)
Marthon Horve blir arrestert, anklaget for illegal avisvirksomhet i Stavanger og deltakelse i Milorg. Han sendes først til Grini, deretter til Natzweiler. Han dør der i januar 1944. (18.07.1942)
Biskop Eivind Berggrav har sittet internert under streng bevoktning i sin hytte på Borgen i Asker siden april. Hans eldste sønn Øivind, som er hans privatsekretær, har til nå vært internert sammen med ham. Det samme har hushjelpen Rikka Henriksen. Fru Kathrine Berggrav har vært syk og innlagt på Lovisenberg, og etter at hun ble frisk har hun ikke fått lov til å besøke mannen sin. Nå blir imidlertid Berggrav alene på hytta: Sønnen Øivind har sluppet ut på grunn av sykdom, mens hushjelpen har reist hjem til Lyngen fordi Berggrav mener han klarer seg alene. Han synes ikke at vaktene har vært spesielt nærgående eller ubehagelige: «Noen av dem ble likefrem for venner å regne», skriver han etter krigen. (18.07.1942)
På Quislings 55-årsdag i dag er det en storslagen mottakelse i Villa Grande på Bygdøy, når så vel de rommelige stuene inne som den store parken ned mot sjøen tas i bruk for fremmøtte norske og tyske dignitærer. Quislings «Gimle» blir brukt både til private familiesammenkomster og offisielle anledninger gjennom hele krigen. Fra venstre NSUFs stabsleder Sverre Tidemand Ruud, finansminister Frederik Prytz, kulturminister Gulbrand Lunde og jentelandsleder Kirsten Saltvold. Ekteparet Maria og Vidkun Quisling flankeres ellers av representanter fra barnehirden. Gratulasjonstelegrammer fra Hitler og Terboven trykkes i landets aviser. (18.07.1942)
NS forbereder grunnen for «løsningen på det endelige jødespørsmålet» ved en rekke heftige angrep på jøder i avisen Hirdmannen. I dag står det å lese:
(18.07.1942)
Antallet syke fanger i leiren i Beisfjord har økt dramatisk fra 87 syke 5. juli til 310 syke i dag. Utpå kvelden lyder skuddsalver i fangeleiren. Flere grupper av fanger er ført bort til en stor grav og blir skutt. Noen fanger barrikaderer seg i den ene sykebrakken og vil ikke komme ut. SS tenner på brakken som brenner ned med de syke inni. De som hopper ut av vinduene blir skutt. Til sammen 287 fanger blir drept i løpet av natten. Handlingene utføres på direkte ordre fra Terboven, som besøkte leiren for to dager siden. Påskuddet er at en tyfusepidemi ikke skal smitte til tyske militære og lokalbefolkningen. Hendelsen går senere under navnet Beisfjordmassakren og viser seg å være det største massedrapet i Norge under krigen. Resten av fangene, 588 tilsynelatende friske, sendes til karantene i en leir på Bjørnefjell/Øvre Jernvann. (17.07.1942)
MT Aramis av Flekkefjord blir angrepet og senket av den tyske hjelpekrysseren Michel på reise fra Cape Town til Trinidad. Kaptein Sigurd Johan Knudsen og sjømann Einar Oliver Ulgren omkommer i tillegg til 18 besetningsmedlemmer med andre nasjonaliteter. 23 overlevende blir tatt til fange. (17.07.1942)
En rekke ålesundsungdommer som er tvangsutskrevet til veiarbeid i Narvik-Bjørnefjellområdet har avreise nordover. Folk møter opp i store mengder på Skansekaia for å vinke farvel. Alle ungdommene kommer hjem i løpet av november. (17.07.1942)
Vidkun Quisling overtar skjøtet til Bleikeråsen 215 på Leangkollen i Asker. Her skal det bygges en hytte som skal kalles «Ørneredet» etter tysk forbilde. Det er eieren av Bleiker gård, Bjørn Mortensen, som er selger. Han er også sjef for Hirden i Asker. Hytta blir imidlertid lite brukt under krigen, ettersom den ikke rekker å bli ferdigstilt og sikret. Arkitekt er Wilhelm K. Essendrop, som også har ansvaret for ombyggingen av Villa Grande på Bygdøy til Quislings førerbolig «Gimle». (17.07.1942)
Det stjeles fra potet- og grønnsakparsellene i flere byer. Forholdene er verre enn i fjor. Mange steder vil det nå bli etablert vakthold ved parsellene om natten. I Trondheim rettes det i en avisannonse skarpe advarsler til potettyvene. (16.07.1942)
Mange medarbeidere ved norske bedrifter blir anvist til arbeidsplasser som helt eller delvis tjener tyske krigsøkonomiske behov. Hele firmaer blir pålagt å innstille forretningsvirksomheten dersom denne blir regnet som «krigsuviktig». For okkupasjonsmakten omfatter dette foretak som ikke inngår i rustningsindustrien og som heller ikke forsyner befolkningen med livsnødvendigheter. Et første direktiv fra Rikskommissariatet om stenging av krigsuviktige bygg og anlegg foreligger i dag, ettersom Organisation Todt har et ekstremt behov for arbeidskraft. Tusenvis av nordmenn blir overført til OTs veiarbeider og fra tyske anlegg i Sør-Norge til Nord-Norge. (16.07.1942)
Et tysk Junkers Ju 88 D1 styrter ved Flykollen på Jan Mayen. Fire besetningsmedlemmer omkommer. Hendelsen forblir ukjent frem til august 1950. (15.07.1942)
Hugo Munthe-Kaas får av britene i oppdrag å etablere et nett av agenter med radiostasjoner i Nordland og Troms, for å i hovedsak observere tyske orlogsfartøyer og slagskipet Tirpitz’ bevegelser langs kysten. Han landsettes ved Langøya i Vesterålen av et norsk Catalina-fly og etablerer radiostasjonen Libra. Munthe-Kaas har tidligere drevet etterretningsarbeid mot den tyske ubåthavnen i Trondheim. (15.07.1942)
Osvaldgruppen utfører en sprengningsaksjon med en brannbombe mot N. Jacobsens Elektriske Verksted i Gøteborggata i Oslo. Aksjonen lykkes, ettersom verkstedet får skader. Gruppen har også aksjonert mot bensinstasjoner på Skøyen og Oslo øst, med ukjent resultat. (15.07.1942)
På sin reise nordover, ankommer Terboven Narvik og fangeleiren i Beisfjord. Han deler leiren i to, med piggtråd. Den tyske legen samler de angivelig syke i to brakker, og deretter starter arbeidet med å grave store grøfter utenfor piggtrådgjerdet. Det settes samtidig opp maskingevær på et brakketak og i et vakttårn. (15.07.1942)
Den illegale pressen i Stavanger blir rullet opp ved razziaer. 70-80 personer blir arrestert. (15.07.1942)