Rolf Strømsheim i Ålesund skriver i dagboka:
(04.02.1943)
Begivenhetene slik de skjedde fra dag til dag, 1940 – 1945
Torvald Moe, som av Henry Rinnan ble sendt til frihet i Sverige for å bli overbevist om at Rinnan er motstandsmann, møter Arne Lund på toget på svensk side. Her får Moe det første hintet om at han er ført bak lyset av Rinnan. Utover vinteren og våren fører grundige avhør av Moe i Stockholm og London til at norsk etterretning får et litt klarere bilde av omfanget av aktiviteten til Rinnanbanden. (04.02.1943)
Lov av 7. mai 1942 om «straff for understøttelse av folke- eller statsfiendtlig virksomhet» får et tillegg: Det fastslås at «penger eller andre gjenstander som nyttes eller tilsiktes nyttet til å yte noen økonomisk hjelp i strid med lov av 7. mai 1942, skal inndras ved dom uten at straffesak behøver å være reist eller å kunne reises mot noen». Dette skal ha tilbakevirkende kraft og «gjelder uten hensyn til Grunnlovens bestemmelser». (04.02.1943)
Ansatte i kolonialbransjen får kritikk for å klippe for mange merker i rasjoneringskortene. «Det er ikke så lett å stå bak en disk i disse dager», sier en ekspeditør. «I denne bransjen er det omtrent 20 forskjellige merker som klippes daglig, foruten alle ekstramerker ved utdelingen av bestemte produkter. Det er fort gjort å klippe feil når man skal holde greie på alle disse merker og samtidig ekspedere varene og regne riktig. Vi er da bare mennesker vi bakom disken også», fortsetter han. (04.02.1943)
Kollektivtrafikken i Oslo opplever store rushproblemer. Det henstilles til banker og forsikringsselskaper om å forskyve kontortiden om ettermiddagen én time. Bærumsbanevogner får samtidig flere ståplasser. (04.02.1943)
Avisene bringer nyheten om at slaget om Stalingrad er slutt. Generalfeltmarskalk Friedrich Paulus har kapitulert, og dermed går 91 000 mann av den 6. tyske armé i russisk fangenskap. Vidkun Quisling kunngjør at alle forlystelsessteder i Norge skal holdes stengt i fire dager for å markere at den 6. armés kamp har endt i nederlag. «Enhver nordmann må ta imot meldingen med sorg i hjertet», heter det i Quislings kunngjøring. (04.02.1943)