Livet for de jugoslaviske fangene i fangeleiren i Beisfjord er brutalt og medfører en rask nedbrytning av fangenes helse. De arbeider mest i og rundt leiren i begynnelsen, men får ikke lov til å gå inn i brakkene mellom klokken 5 om morgenen og klokken 20 om kvelden. Selv i regn og kulde må de gå halvnakne. Offiserene og vaktene går rundt i leiren og kommanderer fanger, for eksempel til å løpe rundt leiren eller kjøre trillebår med medfanger oppi. De som ikke makter dette, blir slått. Kombinert med lite mat, fører behandlingen til at flere og flere fanger blir syke og må legges inn på sykebrakken. Matrasjonen er bare 250 gram brød hver dag, litt margarin og en suppe med litt grønnsaker oppi. For de fangene som arbeider med steinarbeid eller annet hardt arbeid, tar dette på helsen. Per i dag er det 87 syke og 800 friske fanger i leiren. Dokumenter fra den tyske SS-ledelsen viser at tallet på syke øker kraftig fremover. (05.07.1942)
De allierte ønsker å motarbeide produksjonen av tungtvann i Norge, og bombing av tungtvannsanlegg blir diskutert som en løsning. Produksjonen av tungtvann er viktig for det tyske atombombeprogrammet. Det hersker imidlertid uenighet på alliert hold om hvorvidt sabotasje kan stoppe produksjonen. (05.07.1942)