De aller fleste har fått med seg kongens nei den 8. juli, enten via radio fra London eller spredning av illegale trykksaker, så gårsdagens tale fra Terboven har liten effekt på folk flest. Likevel oppstår en usikkerhet, og viljen til motstand blomstrer. (26.09.1940)

I London har man også hørt Terbovens tale. Utenriksminister Koht forstår ikke hva «kommissariske statsråder» er, og det gjør ikke de andre i eksilregjeringen heller. Regjeringen leser opp en erklæring i radio fra London:

(26.09.1940)

Alle aviser trykker gårsdagens radiotale fra Terboven. I det hele inneholder talen en blanding av sannhet og løgn, noe som stimulerer til en rykteflom over hele landet. Folk advarer hverandre mot å tro på rykter, men ryktene er ofte det eneste folk får av informasjon. Én av løgnene i talen er at det var nordmennene som hadde bedt om forhandlinger med tyskerne, men det var faktisk slik at det var Terboven selv via Dellbrügge som først hadde søkt kontakt med Administrasjonsrådet og presidentskapet. Derimot har Terboven rett i at presidentskapet og 2/3 av stortingsrepresentantene gikk med på å avsette Kongehuset og regjeringen. (26.09.1940) (Faksimile: Aftenposten arkiv)