Andreas Aafloen er sammen med Lauritz Tangen og Åge Bredvold for å følge seks flyktninger mot svenskegrensen. Ved en bru som går over Sikåa, møter de tre tyske soldater. Dette kommer helt overraskende på dem, og de har ingen mulighet til å trekke seg unna. Tyskerne er bevæpnet, og den ene hever våpenet og sikter på Lauritz. Men flyktningelosene er også bevæpnet. Andreas trekker sin pistol lynraskt og skyter den ene tyskeren. De to andre tyske soldatene overgir seg øyeblikkelig og strekker hendene i været. De slår seg sammen med flyktningefølget og blir med over til Sverige. Flyktningene og de to tyske desertørene blir fulgt til Varaldskog skole, der Laurits Sørli følger dem over grensen. Dagen etter er Lauritz Tangen tilbake på åstedet og tar vare på den døde tyskeren. Hvordan han blir tatt vare på, forblir en hemmelighet. Det viktigste for de tre grenselosene er å slette alle spor etter det som har skjedd. Andreas har en sterk mistanke om at det står en angiver bak tyskernes aksjon mot denne flyktningetransporten. (Historien er fortalt til og gjengitt av Åge Sørmoen, Austmarka Historielag) (27.09.1944)

Hitler rammes av sykdom og blir sengeliggende i sitt hovedkvarter i Øst-Preussen; Ulvehiet. I de neste dagene er han for svak til å stå oppreist og i tillegg neddopet av sterke medisiner. (27.09.1944)

6000-tonneren MS Knute Nelson av Oslo blir angrepet av en alliert ubåt utenfor Jærens rev. Fartøyet har et tysk kanonmannskap på ca. 50 om bord. Over halvparten av disse blir drept, i tillegg til åtte nordmenn. Skipet synker i løpet av åtte minutter. (27.09.1944)

Horten vekkes av en voldsom eksplosjon på Hovedverftet. Det er sprengladningen til Ragnvald Teien som går av og sørger for at en ny, tysk torpedojager krenger over og går til bunns med alt utstyr. Teien har fått god hjelp av Henry Hansen til å frakte sprengstoffet inn i skipets maskinrom. Tyskerne får aldri tak i de skyldige, og Teien og Hansen – som begge er ansatt ved verftet – kommer ikke i søkelyset. (27.09.1944)