Okkupasjonsmakten prøver å true og presse lærerne inn i NS. Lærere landet over blir avkrevd en lojalitetserklæring, men snarrådig opptreden fra lærerorganisasjonene gjør at erklæringen får en uangripelig form samtidig som den ikke gjør noen innrømmelser overfor NS. Hardere pågang kan imidlertid ventes. I Selbu velges Peder Morset som lokal formann i Norges Lærerlag. Valget er enstemmig, uten debatt. Morsets karakterstyrke, personlige mot og kompromissløse motstandsvilje gjør ham selvskreven som leder i den forestående kampen. (15.11.1940)
De som går med binders i jakkeslaget eller gjør andre symbolske handlinger, regner seg som en del av hjemmefronten. NS kaller disse for jøssinger, med henblikk på Altmarksaken. Medlemmer av NS’ organisasjon Hirden kommer stadig i slåsskamp med jøssingungdommer utover høsten. (15.11.1940)
Politiet ved Vardø politikammer har mistanke om at flere personer har forsvunnet. Lensmann Alf Johnsen foretar undersøkelser og skriver i sin rapport at minst 8-9 personer har forlatt Kiberg i båten Storskjær. Det mistenkes at de har rømt til Russland. Av de som drar over til Russland blir kvinner og barn sendt til egne leire, mens de fleste av mennene blir igjen i Moskva-området for å gå i russisk tjeneste. (15.11.1940)
Generaldirektøren i Norsk Aluminium Company i Høyanger, Sigurd Kloumann, har engasjert seg i tyskernes planer om å øke produksjonen av aluminium. Hitler har slått fast at Norges aluminiumslager og -produksjon skal stå til Luftwaffes disposisjon. Kloumann skisserer en løsning for seksdobling av produksjonen og sender brev til tyskerne om at han setter pris på samarbeidet. (15.11.1940)
Kommissarisk justisminister Sverre Riisnæs fortsetter angrepene på rettsstaten: En ny forordning forlenger funksjonstiden for domsmenn og lagrettemenn, og Riisnæs gir seg selv retten til å bytte dem ut med hvem han vil. (15.11.1940)
En gruppe studenter ved Universitetet i Oslo blir enige om å ta i bruk binders i jakkeslaget for å markere motstand mot okkupasjonen. Bindersens evne til å «holde sammen» er grunnen til at den blir funnet egnet til å markere motstand. Finn Bø omtaler senere dette i boken «Forbuden frukt»:
(15.11.1940)
Loven om arbeidsledighetstrygd, som ble vedtatt i 1938 men suspendert 4. mai, blir gjeninnført av Sosialdepartementet. (15.11.1940)