Gjenbruk dekker forbrukernes mange behov. For rik og fattig gjelder det at ingenting blir kastet. Alt kan brukes om igjen. En mann kaster ikke sitt sløve barberblad, han sender det til sliping. Filler gir ekstra klesmerker, og det samles inn haugevis med filler over hele landet. Utenom gjenbruk innad i familien, får klær, sko, gummistøvler, ryggsekker, soveposer og annet et nytt liv hos nye eiere. Skrot kommer til nytte og kan byttes mot noe annet. Gjenbruk og ta vare på-holdningen setter seg i margen på den voksne krigsgenerasjonen for all ettertid. (13.11.1940)
Alle norske embetsmenn og kommunale tjenestemenn som oppholder seg i Sverige, blir i en kunngjøring tilbakekalt av Innenriksdepartementet. Hvis de ikke har meldt seg for sine sjefer innen 20. november, vil de bli avskjediget og lønnsutbetalinger stanses. (13.11.1940)
Krigen presser Norge til å velge klarere standpunkt i utenrikspolitikken. Eksilregjeringen i London tar nå beslutningen, med åtte mot fem stemmer, om å si ja til en avtale med Storbritannia og andre eksilregjeringer om militært og økonomisk samarbeid «både i krig og fred». Utenriksminister Koht og statsminister Nygaardsvold blir stemt ned. De vil ikke avskrive norsk nøytralitet i fremtiden, og Koht ser krigen som en stormakts-rivalisering der et helt uskyldig Norge er trukket inn. (13.11.1940)
Det tar brått slutt med den første organiserte flyktningeruten mellom Oslo og svenskegrensen. Ruten har i hovedsak bragt ut av landet tyske og østerrikske sosialdemokrater som var kommet til Norge som flyktninger før krigsutbruddet. En av losene, Odd Lien, blir innkalt til forhør på Halden politikammer og blir deretter arrestert og sendt til fengsling i Oslo. Det viser seg senere at en person han hjalp ut av landet var angiver. Redaktør i Halden Arbeiderblad, Johannes Stubberud, og disponenten i samme avis blir senere også arrestert for å ha organisert flyktningeruten. Stubberud dør i Sachsenhausen mens disponenten overlever krigen og kommer helsesvekket hjem igjen. (13.11.1940)