Rolf Hesselberg omtaler oppstanden i og rundt Nidarosdomen i sine memoarer. Som 21-åring deltar han i gudstjenesten med domprost Arne Fjellbu:
(01.02.1942)
I Trondheim benytter nazistene Nidarosdomen for å markere statsakten. Domprost Arne Fjellbu har dermed blitt nektet å forrette den ordinære gudstjenesten. En enorm folkemengde møter da opp for å bli med på en gudstjeneste senere på ettermiddagen, men de fleste får ikke plass i kirken. Folkemengden samler seg for å synge salmer utenfor domkirken, hvilket blir oppfattet som en politisk demonstrasjon. Kirken blir stengt og Fjellbu blir avsatt fra domprostembetet. Etter hvert blir han internert og senere forvist fra Nidaros bispedømme. Fjellbu kaller episoden «det mest uhørte brudd på kirkefreden som har funnet sted i mange generasjoner». (01.02.1942)
Terboven har godtatt de kommissariske statsrådenes avskjedssøknader. Quisling blåser i sin tale opp statsaktens betydning ved å påstå at denne dagen er den største i landets historie, større enn 17. mai 1814 og 7. juni 1905. Det er imidlertid klart for alle at Terboven ikke vil gi fra seg makt. (01.02.1942)
Bunadsjenter hilser rikskommissæren og ministerpresidenten. (01.02.1942)
Quisling og Terboven er på vei til Akershus festning for utnevnelsen til «Ministerpresident for den nye nasjonale regjering». (01.02.1942)
En mottakelse på Stortinget markerer overgangen fra kommissariske statsråder til Quislings «nasjonale regjering». (01.02.1942)
Etter at det ble kjent at Quisling skal innsettes som ministerpresident, brøt det i natt ut branner på Øst- og Vestbanestasjonen etter «en mystisk eksplosjon i venterommet» (kl. 01:27 på Østbanen og 40 minutter senere på Vestbanen). Det viser seg å være sabotasjeaksjoner, og dette er de to første i Oslo-området. Mannen bak er Asbjørn Sunde og Osvald-gruppen. Det er første gang den tyske sensuren slipper igjennom offentlig omtale av sabotasjeaksjoner, ettersom man ikke kan fortie omtale av så store eksplosjoner. (01.02.1942)
En forordning gjør det straffbart å «drive svarthandel og snikhandel». Som svarthandel defineres «omsetning av varer eller andre ting uten offentlig bemyndigelse eller tillatelse». Snikhandel driver «den som overdrar, erverver eller fordeler varer eller andre ting i strid med gjeldende rasjonerings- og forsyningsbestemmelser». Strafferamme er inntil seks års fengsel og bøter inntil én million kroner. (31.01.1942)
Folkeskolene og fortsettelsesskolene i Oslo stenger i fjorten dager fra mandag 2. februar på grunn av kulda. Undervisningen i de høyere skoler skal fortsette som før. (31.01.1942)
Det kommissariske statsrådet holder sitt siste møte på Victoria terrasse, hvor de vedtar å legge ned sine embeter og anmode Quisling om å danne en ny regjering. (31.01.1942)
Etter at britiske fly har lykkes med å ta bilder av Tirpitz, tar ni Halifax bombefly og fem Short Stirling av fra basen i Skottland og forsøker å bombe Tirpitz i Fættenfjorden, dog uten hell. Flyene kommer ut for tåke, som gjør det svært vanskelig å gjennomføre presisjonsbombing. Flyene drar tilbake til basen uten å ha vært i nærheten av å treffe Tirpitz. (30.01.1942)
Lokalruteskipet Ingøy går ned i Måsøysundet, øst for Havøysund. Først blir skipet rystet av et hardt støt, så høres en voldsom eksplosjon. Ingøy legger seg over og synker raskt. Bare seks av de 22 som er om bord, redder livet etter tre kvarter i den isnende kulden. Årsaken til forliset er sannsynligvis en torpedo. (30.01.1942)
Det er en meget kald vinter. En mann fryser ihjel på fjellet i Namdal. Fra Sverige meldes det at tre mennesker har frosset ihjel. (29.01.1942)
Terboven gjør det klart i en samtale med sine medarbeidere at en ministerpresident «naturligvis skal stå under min kommando». (29.01.1942)
På grunn av snø og is er tilførslene av ved til Ålesund vanskeliggjort. Det blir derfor innført midlertidig rasjonering: Ei kvart favn eller fire sekker kubb til hver husstand. Skolene innfører samtidig brenselsferie til 9. februar. (28.01.1942)
DS Bjørnvik, en 1000-tonner fra første verdenskrig, har kommet ut av konvoien sin. Utenfor sørvest-spissen av England blir den angrepet av tyske fly. Fem bomber treffer den lille damperen, som nærmest blir pulverisert. Tre mann kaster seg på sjøen og henger seg fast i en bøye som flyter opp. De blir reddet etter 17 timer. Resten av besetningen på 16 mann omkommer. (28.01.1942)
Rikskommissær Terboven tar imot sårede tyske soldater til audiens på Skaugum. (28.01.1942)
Bergenserne Gustav Gjertsen, Alfred Offerdahl og Mons Rasmussen, som ble dømt til døden tidligere i januar, blir skutt og drept i Hestviken. Årsaken er «forsøk på Englandsflukt». (28.01.1942)
Alf Sigmond Pettersen (til venstre) og Per Spilling fra Harstad blir skutt og drept på Setermoen. Pettersen har vært tiltalt og fengslet for spionasje, mens Spilling ble tiltalt og fengslet for «begunstigelse av fienden» og våpeninnehav. (28.01.1942)
NS-avdelinger blir innkalt til Oslo, uten å vite hvorfor, og hovedstaden blir dekorert med flagg. Justisminister Riisnæs møter hos den NS-oppnevnte høyesterett og forteller at Quisling vil ta makten og bli sjef for en norsk, nasjonal regjering. Til det må han ha en kjennelse fra høyesterett om at det er lovlig og tilstedelig. Selv NS-dommerne tviler, men det ender med at samtlige kommissariske ministre skal anmode Quisling om å danne en regjering og at høyesterett uttaler at den ser «ingen avgjørende statsrettslig betenkelighet» ved dette. (28.01.1942)