Eksilregjeringen innstifter Krigskorset med sverd som høyeste krigsdekorasjon. Dette utdeles av Kongen i statsråd for personlig innsats av sivile eller militære som på særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelse av tropper, fartøy eller fly. (23.05.1941)

Eksilregjeringen erklærte allerede i juli 1940 at alle norske statsborgere over 18 år måtte registrere seg og ta tildelt arbeid i Storbritannia. Dette har vært vanskelig å håndheve, men blir løst ved en ny britisk lov ved navn «Allied Powers Maritime Courts Act.» Loven gir allierte regjeringer anledning til å etablere domstoler på britisk jord. (22.05.1941)

Britiske spionfly rapporterer at Bismarck og Prinz Eugen har forlatt Norskekysten. Samtidig rapporterer Luftwaffe til Bismarck at britisk flåte fortsatt ligger til kai i Scapa Flow. Dette viser seg å være lureri, ettersom britene har plassert ut falske skip laget av tre. I realiteten er både britenes HMS Hood og HMS Prince of Wales på vei ut i Atlanteren fra Scapa Flow sammen med fire destroyere, for å ta opp jakten på Bismarck. Britene har også allerede HMS Norfolk og HMS Suffolk liggende nordvest for Island. Bismarck-kaptein Ernst Lindemann (bildet) velger å legge ruten fra Bergen nord for Island. (22.05.1941)

Noen fiskere på Gåsvær i Vikna drar i land en gjenstand de har fått i garnet. Den likner på en flottør, men det viser seg at det er en mine. Den eksploderer og tar livet av 12 mennesker, fem av disse barn. (22.05.1941)

Jøden Moritz Rabinowitz deporteres til Stettin i Polen med det tyske passasjerskipet Monte Rosa. Han har vært innom Stavanger Kretsfengsel, Møllergata 19 og Åneby fangeleir (senere Grini), og han blir snart overført til Sachsenhausen. Hans datter Edith, svigersønn Hans og seks måneder gamle barnebarn Harry sitter igjen i Norge. (22.05.1941)

Himmler reiser tilbake til Tyskland igjen og ledsages til Fornebu av Terboven. (22.05.1941)

Det er Kristi Himmelfartsdag, og Terboven har bestemt at dagen skal være fridag med full lønn som en anerkjennelse av de norske arbeidstakeres «fornuftige og ansvarsbevisste holdning». Han sikter i første rekke til at LO-medlemmene arbeidet full dag 1. mai etter påbud fra ledelsen, selv om de hadde krav på halv fridag etter de tyske direktivene som var gitt. (22.05.1941)

NS har festmøte i Vardø, som er meget godt besøkt. Gutte- og jentehirden har innøvd et kabaretprogram med passende blanding av smil, satire og alvor. Til slutt underholder et sangkor av tyske soldater. (21.05.1941)

En melding på en plakat utenfor Nationaltheatret møter publikum: «Den til i aften averterte forestilling innstilles.» Årsaken er skuespillerstreik som svar på tyskernes og NS’ press, og som følge av at seks skuespillere har fått sparken. 14 av skuespillerenes tillitsmenn blir samtidig arrestert. Streiken sprer seg videre til Bergen og Trondheim, og teatrene stenges. Dette er første gang under okkupasjonen at en hel yrkesgruppe legger ned arbeidet. (21.05.1941)

150 mann fra Hirdens «7. regiment Viking» møter i Frimurerlosjens sal. De er kledd i SS-uniformer med armbind, der den tyske ørn er erstattet med Hirdens symbol. Anledningen er at Norges SS stiftes i dag; en hær utgått av Hirdens rekker som et «rasemessig eliteutvalg». Medlemmene avlegger ed til Hitler og deretter til Quisling før de hører Himmler tale. Han forteller de 150 at de er medlemmer av det germanske SS-fellesskap og at eden er bindende på livstid. Himmler kaller fram Jonas Lie og meddeler at han er utnevnt til fører for Norges SS. Himmler berømmer Lies innsats i Serbia og Hellas. Norges SS blir nå sendt til fire ukers opplæring på en nyopprettet SS-skole på Elverum. (21.05.1941)

 

Heinrich Himmler besøker Norge for andre gang. Han ankommer Fornebu, hvor han blir mottatt av en rekke æresgjester med Terboven, generaloberst von Falkenhorst og NS-fører Quisling i spissen. Etter at et æreskompani blir inspisert, reiser de videre til Frimurerlosjen. (21.05.1941)

Slagskipet Bismarck og krysseren Prinz Eugen oppdages av et britisk speiderfly ved Korsfjorden ved Bergen. Den britiske flåten settes i alarmberedskap og sender ut alle tilgjengelige krigsskip for å stoppe de tyske skipenes ferd mot Nord-Atlanteren. Bismarck rekker ikke å fylle bunkerstankene før de må begi seg til havs. Bildene viser Bismarck ved Bergen. (21.05.1941)

Bismarck observeres av nordmenn på Sørlandet, og flekkefjordingen Viggo Axelssen sender beskjed videre. Odd Starheim telegraferer ut følgende: «Et slagskip, sannsynligvis tysk, passert Kristiansand mot vest eskortert av tre destroyere.» (20.05.1941)

Fem tyske ubåter angriper konvoi HX 126 sør for Grønland. Tapene er betydelige: 227 mennesker omkommer og ni skip går ned. Livbåter fra det norske tankskipet MT John P. Pedersen forsvinner med 21 mann. (20.05.1941)

Vidkun Quislings mor, Anna Qvisling, begraves i Gjerpen. I tillegg til familie stiller NS mannsterkt opp. (20.05.1941)

Skredderfirmaer i Oslo får mer å gjøre etter at myndighetene gir tillatelse til å bruke tekstilkortene «på forskudd», det vil si at folk kan bruke flere merker enn dem som egentlig gjelder i inneværende periode. Lagrene av stoffer og tekstiler minker fort, og mange leverer inn klær til omsying og vending. (20.05.1941)

Statsråd Stang i departementet for arbeidstjeneste og idrett prøver å tvinge idrettsarbeidet i gang igjen, ved å komme med en forordning som sier at «idrettsmenn og idrettsledere har rett til av idrettslagene å kreve at det gis dem anledning til å drive idrett under Norges Idrettsforbunds ledelse». Idrettslag som ikke sørger for å holde aktiviteten i gang, kan oppløses. Den som hindrer idrettsarbeidet eller unndrar idrettslagenes midler kan også straffes med fengsel og/eller bøter. (20.05.1941)

Den norske militærattasjeen i Stockholm, Ragnvald Roscher-Lund, får en viktig melding: To store, tyske krigsskip med eskorte er observert nord for Göteborg med kurs mot Norge. Meldingen sendes raskt til London, og jakten på verdens største slagskip Bismarck er i gang. (20.05.1941)

Propagandafilmen «Jud Süss» settes opp på Klingenberg kino i Oslo. Filmen handler om en mektig jødisk finansmann som fremstilles på en måte som vekker liten sympati og fremvekker jødehat. Hovedrolleinnehaveren avviste først rollen, men etter at NSDAP fremsatte trusler mot hans halvt jødiske stesønn, lot han seg overtale til å spille. Filmen får tittelen «Blod og gull» på norsk. (19.05.1941)