En fabrikk i Kristiansund har begynt å lage såpe av tang. Såpen har en fin og naturlig grønnfarge, en behagelig lukt og skummer godt. (31.10.1940)
I Bodø har det vært begravelse for 69 tyske soldater etter forliset av hurtigruteskipet Prinsesse Ragnhild den 23. oktober. Norske embetsmenn deltar i begravelsen sammen med tyske offiserer og soldater. (31.10.1940)
(Foto: Festningsverk.no)
Forsyningsdepartementet har delt ut kort med følgende rasjoneringer for såpe per måned: Opptil to såpestykker à 100 gram, 250 gram husholdningssåpe, 400 gram grønnsåpe eller 1,5 kilo vaskepulver. (31.10.1940)
Det arrangeres en stor selvbergingsmesse i Colosseum kino i Oslo. Arrangør er Norges Varemesse. Messen flyttes senere til Bergen og Trondheim. (31.10.1940)
Etter sterk føring fra fylkesmann Frederik Prytz (bildet) blir ordfører Ivar Skjånes i Trondheim avsatt med øyeblikkelig virkning ved skriv fra Innenriksdepartementet. Nyutnevnt ordfører blir banksjef Olav Bergan. Fylkesmann Prytz ber også om at bystyret skal oppløses og at funksjonene overføres til fylkesmann og ordfører alene. (30.10.1940)
Cruiseskipet M/S Stella Polaris blir overtatt av den tyske Kriegsmarine og brukt som losji- og rekreasjonsskip for tyske soldater. (30.10.1940)
21 år gamle Joachim Rønneberg har blitt hyttesjef i Aalesunds Skiklub. Rønneberg er en alpinist i ordets alle betydninger, på ski i og rundt tindene om vinteren og på fotvandringer med klatretau om sommeren. Han er ennå ikke innrullert til førstegangstjeneste, og når han ser at kamerater som allerede var innrullert har reist for å kjempe mot tyskerne, får han en følelse av at han har sviktet. Det skal ikke gå mange måneder før han bestemmer seg for å bidra i motstandskampen. (30.10.1940)
BAKGRUNN: Etter det militære nederlaget har mange soldater og offiserer gjemt unna våpen og holdt kontakten seg imellom i mindre enheter. Andre grupper blir også dannet med utgangspunkt i blant annet idrettslagene. Etter hvert begynner disse gruppene å samarbeide lokalt, og de er nå i gang med oppbygging av en landsomfattende organisasjon. General Otto Ruge, fra sitt fangenskap i Tyskland, har bedt flere danne motstandsgrupper, og Tore Gjelsvik (bildet) er en av de som legger opp til forbindelser mellom det som foreløpig kalles «Organisasjonen» (R-gruppen) og distriktskontakter rundt omkring i landet. R-gruppen blir den første sentrale motstandsorganisasjon, og de kommer til å distribuere informasjonsstoff til kontaktene sine gjennom Bulletinen og Fri Fagbevegelse. Senere blir organisasjonen utvidet til det vi kjenner som Milorg. (30.10.1940)
Anders Jahres M/S Jamaica blir skadd etter å ha gått på en mine ved Mackenzie Buoy. Båten taues til Avonmouth i England. (29.10.1940)
Elektriker Knut J. Skjong fra Valderøya utenfor Ålesund har sammen med Karsten Devold, Rolf Eriksen og Kåre Grøntvedt reist over til Færøyene og London tidligere i måneden for å verve seg til motstandskampen. De reiste over med båten Fri uten å fortelle noe om det til foreldrene sine på forhånd. Knut etterlot et brev til sin far der han forklarte hva han ville. I dag går reisen videre til flyvåpenets treningsleir i Toronto i Canada for videre opplæring. (29.10.1940)
Operasanger og skuespiller Cally Monrad, en av de største kulturpersonlighetene i Norge før krigen, melder seg inn i NS. Hun blir etter hvert Det Norske Teatrets første kvinnelige teatersjef, og forsvarer senere sin innmeldelse i NS med at hun ikke forsto at det var krig, ikke forsto seg på politikk og bare lot seg rive med av alt som skjedde. (29.10.1940)
Skolen er i gang igjen i Vardø, etter at de har fått leid rom i byen. Skolenes ordinære bygg er av tyskerne tatt i bruk til andre ting. Det blir full undervisning i hovedfagene, mens blant annet sløyd og håndarbeid går ut. (29.10.1940)
Ålesund NS-lag arrangerer sitt første møte. Møtet åpnes med det første verset av «Gud signe vårt dyre fedreland» og avsluttes med «Ja, vi elsker». Lagføreren redegjør for NS’ program og mener man må ha faste foredragsserier på møtene. Det tas også sikte på å arrangere store, åpne møter i byen. (28.10.1940)
Det innkalles til «oppbyggelig folkemøte» i et misjonshus i Oslo. Her lanseres det kristne samrådet for den norske kirke, et råd som skal fungere som et samlet organ for kirkens kamp mot nazistene. Rådet skal møtes hver tiende dag, i krisetider oftere. Kristent Samråd skal få stor betydning for den kommende kirkekampen. Motsetninger som gjelder teologi og kirkesyn er nå samlet til en felles front, noe som blir mottatt med glede og skaper stor oppmerksomhet over hele landet. (28.10.1940)
Lauritz Bryhn, som kjempet under felttoget i Gudbrandsdalen og Romsdal, melder seg inn i NS. Han blir en aktiv person i Hirden, kommer til å bli medlem av Statspolitiet og vil senere delta med jødearrestasjoner og arrestasjoner under lærerstriden. (28.10.1940)
BAKGRUNN: Utover høsten har en ny flyktningestrøm begynt å komme over grensen til Sverige. På våren og forsommeren krysset nærmere 15 000 grensen, men de fleste reiste hjem igjen etter kamphandlingene sluttet. Etter at kommissariske statsråder overtok styret i slutten av september, har imidlertid nye grupper dratt over grensen. Dette er dels folk som flykter av politiske grunner, dels unge nordmenn som vil verve seg til kamp og komme seg over til England via Sverige. Dette skaper nye forviklinger i forholdet mellom Sverige og Norge; en del svenske lensmenn stopper flyktningene og arresterer dem eller sender dem tilbake over grensen. Norske motstandsgrupper klarer imidlertid snart å organisere «sikre» ruter, og eksilregjeringen bygger opp sitt apparat i Stockholm for å sikre flyktningene hjelp. (27.10.1940)
(Bildet: Norske flyktninger i Sverige)
Den norske bevoktningsbåten Bjerk er ferdig ominnredet som minesveiper i England. Sammen med minesveiperen Alcmaria, som marinen har fått fra britene, blir den stasjonert i Port Edgar i Firth of Forth. Båtene skal fremover utføre daglige minesveipertokter langs den skotske østkyst. (26.10.1940)
Ny forordning fra Forsyningsdepartementet: Enhver plikter, på forlangende, å gi opplysninger om produksjon, varebeholdning samt kjøp og salg av varer. (26.10.1940)
Quisling skriver brev til Hitler for å foreslå at han blir riksfører mens Terboven kalles hjem. Han skriver også at Norge skal bli nøytralt, men at Tyskland skal få ha baser i Norge så lenge de er i krig med England. Quisling hevder senere at brevet aldri ble sendt. (25.10.1940)
Rikskommissær Terboven kunngjør at politiske saker heretter skal opp for en særdomstol: Folkedomstolen. Denne domstolen kan holde møter hvor som helst i Norge, og den skal tjene som et vern mot «folke- og statsfiendtlig adferd». Domstolen skal også kunne dømme i andre saker – altså et fritt mandat. (25.10.1940)