Ifølge en forordning fra Næringsdepartementet blir det innført fullstendig rasjonering av jern og stål. Ifølge denne kan departementet gripe regulerende inn i bedriftenes produksjon og blant annet innsette forbud mot å bruke jern og stål til bestemte formål. (03.01.1944)

Et nytt poststempel, med Nasjonal Samlings nye motto «Mot lysere tider» og partiets emblem solkorset, er tatt i bruk fra nyttår. Stempelet skal brukes på alle brevpostsendinger. (03.01.1944)

Sipo-sjefen i Oslo varsler Sipo-kommandørene i Bergen, Trondheim og Stavanger om at en fangetransport til Tyskland er nært forestående. Det gis beskjed om at man straks skal undersøke om noen av fangeleirene har fanger som kan sendes sørover. I så fall skal fangene være transportert til Oslo innen 6. januar klokken 24. Årsaken er at den tyske krigsindustriens behov for arbeidskraft er umettelig; slavearbeidere dør i tusenvis, så nye arbeidere må skaffes. Sipo-sjefen får imidlertid dårlig respons på sin anmodning: Kommandørene i Bergen, Trondheim og Stavanger legger ikke sin sjel i å få avgårde flere fanger på så kort varsel. (03.01.1944)

Flere og flere tyskere får barn med norske kvinner. I løpet av 1943 ble det opprettet fem nye såkalte Lebensborn-hjem i Norge: «Bergen» på Hop i Nesttun ved Bergen, «Stalheim» på Stalheim turisthotell, «Stadtheim» i Oslo, «Stadtheim» i Trondheim og «Heim Os» på Moldegaard i Os ved Bergen. Disse hjemmene kommer i tillegg til de allerede etablerte på Dr. Holms Hotell på Geilo, «Godthaab» i Bærum, «Hurdalsverk» i Hurdal og «Klekken» ved Hønefoss. Lebensborn-hjemmene skal sikre utviklingen av den «nordiske», «ariske» eller «germanske rasen» og bidra til en trygg oppvekst for «ariske barn», slik at den «ariske rasen» fremstår mest mulig fulltallig og ren. Lebensborn skal også sørge for at «raserene» barn fra utenomekteskapelige forhold blir adoptert bort til tyske familier, og barna skal i størst mulig grad fungere som erstatning for nedgang i antallet tyske fødsler som følge av krigen. Alle Lebensborn-hjemmene i Norge har utelukkende tysk personale, som gir støtte i forbindelse med fødslene, men også økonomisk hjelp etterpå. Bildet er fra hjemmet i Hurdal. (Foto: Riksarkivet) (01.01.1944)

I løpet av 1943 har Nortraship mistet totalt 62 skip. Nærmere 700 sjøfolk har omkommet, eller rundt 27 prosent av de samlede besetninger på skipene som gikk tapt. Ubåter har stått for 44 av senkningene. (01.01.1944)

Når året 1944 innledes, har de allierte så godt som vunnet slaget om Atlanterhavet, til tross for at tyskerne har satset stort på å utvikle nye våpen. Mars 1943 var den dystreste måneden for de allierte konvoiene: I Nord-Atlanteren gikk nesten 100 handelsskip tapt i løpet av få uker. Utover sommeren supplerte imidlertid nye, store fregatter de langsomtgående korvettene som eskorte, og flere allierte langdistansefly kunne følge konvoiene lenger til havs. Radar ble dessuten alminnelig, og bedre lytterutstyr gjorde det lettere å følge tyske ubåter. Dermed er det i økende grad de tyske ubåtene som har gått tapende ut av konvoislagene. (01.01.1944)