År: 1942

Det er innført en lov om tvungen avståelse av ved, tømmer, torv og generatorbrensel til det offentlige når Landbruksdepartementet finner dette nødvendig. Bøk, or og selje skal brukes til generatorknott og ikke til vanlig brensel. (27.10.1942)

Aftenposten skriver en kommentar om de siste dagers hendelser:

(27.10.1942)

Det jødiske ekteparet Rachel og Jacob Feldmann forsøker å rømme til Sverige og får hjelp av to grenseloser. Underveis blir de drept av de to losene som skulle føre dem til grensen. Drapet finner sted ved Skrikerudtjern i Trøgstad, og losene tar et større pengebeløp og et gullur fra de drepte før likene senkes i tjernet. Det tar et helt år før likene blir funnet og saken blir kjent. Det sies at losene mente ekteparet ikke ville klare en marsj til grensen og at losene heller ikke ville føre dem tilbake til Oslo av frykt for at flyktningruten ville bli røpet om de ble tatt. (27.10.1942)

Filmen «En herre med bart» har premiere, med Wenche Foss og Per Aabel i hovedrollene. (26.10.1942)

Avisene skriver: «Effektiv blending skal nå gjennomføres i Stor-Oslo. Minstestraffen er 100 kroners bot, med fengselsstraff i gjentakelsestilfelle». Kravet er at det ikke skal komme noe lys fra vinduene. (26.10.1942)

Statspolitiet, Germanske SS-Norge og politiet rundt omkring i Norge har tidlig om morgenen gått til aksjon for å arrestere alle mannlige jøder over 15 år. Omkring 350 av dem føres til Berg konsentrasjonsleir. Flere av disse settes senere fri, noe som bidrar til at mange jøder og andre nordmenn ikke forstår hvor alvorlig situasjonen er: Planen er å deportere dem til Tyskland. Mer enn halvparten av jødene i Norge bor i Oslo-området. (26.10.1942)

Sigrid Helliesen Lund, som er aktiv i motstandsarbeidet, er én av dem som mottar en telefon om «de store pakkene» – de mannlige jødene. Umiddelbart bidrar hun til å sende mange ut for å varsle jødiske familier i Oslo. En del kommer seg dermed vekk før arrestasjonene begynner i løpet av natten. (25.10.1942)

I løpet av kvelden og natten går det ut varsel til mange jøder om en nært forestående aksjon; mange jøder forlater boligene sine, de fleste av dem begir seg mot Sverige, mens noen skjuler seg i bygder rundt omkring. Noen drar hjem eller blir hjemme i tro på at det dreier seg om en kortvarig aksjon; ikke sjelden har tyskerne etter tidligere aksjoner sluppet jøder fri etter at de hadde sittet inne en tid. Dette har skapt en følelse av at slike aksjoner ikke har vært annet enn trakasserier. (25.10.1942)

Gulbrand Lunde, hans kone og fylkesfører Astrup har reist fra Ålesund. De ankommer fergestedet Våge ved Romsdalsfjorden på vei mot Åndalsnes og sitter sovende i baksetet i påvente av at fergen skal gå. Bilen havner i vannet og både Lunde og hans kone drukner, mens fylkesfører Astrup kommer seg ut av bilen og opp av vannet. Sjåføren, hirdmann Rolf Brennford, gikk ut av bilen før den gled i vannet. Dødsfallene blir etterforsket som mistenkelige, og noen konkluderer med at det er et attentat iscenesatt av tyskerne for å bli kvitt en brysom minister. Lunde har vært NS’ fremste taler og regnes som et følbart tap for NS-styret. NTB beskriver hendelsen slik:

(25.10.1942)

NS’ høststevne i Ålesund avsluttes med propagandamarsj av hirden og NS’ Ungdomsfylking gjennom byen, før minister Gulbrand Lunde og fylkesfører Astrup taler i Løvenvold kino. (25.10.1942)

Serberleiren i Beisfjord blir leir for sovjetiske krigsfanger. 748 av serberfangene, 83 prosent av dem, er døde siden ankomsten i juni, og de resterende blir nå overført til leirene Korgen og Osen. Leirens styre overtas etter hvert av Wehrmacht, og arbeidsforholdene blir litt bedre enn under SS-styret. På det meste vil det være 1600 sovjetiske krigsfanger her. (25.10.1942)

Det kommer ordre fra Berlin om å arrestere alle norske mannlige jøder over 15 år som har legitimasjonskort med «J»-stempel. De skal transporteres til Kirkeveien 23, Oslo. Det er statspolitisjef Karl A. Martinsen som på formiddagen bringer ordren videre til alle politikamre i Norge. Alle voksne «jødinner» pålegges meldeplikt. Arrestasjonene skal skje fra i morgen og er planlagt i lengre tid, men hendelsen med Arne Hvam blir brukt som påskudd. (25.10.1942)

Noen med kontakter i politiet varsler enkelte jøder om at noe fryktelig er i ferd med å skje. Blant annet får familien Century på Majorstua en telefon fra en bekjent på Lillestrøm, som har fått vite fra politiet at aksjoner mot jødene er under oppseiling. Brått får grenselosene mer å gjøre: Familien Century skjuler seg i et høylass på en lastebil før de blir fraktet til Grue Finnskog og får hjelp til å komme seg over til Sverige. Losene blir fra nå av nødt til å gå de mest brukte rutene flere ganger i uka; det blir et slit med mangel på søvn og en stadig angst for å bli tatt. Kanskje ikke uten grunn blir de etter hvert omtalt som «redningsmannskapet i siste krig». (24.10.1942)

NS har høststevne i Ålesund med mellom 150 og 200 deltakere fra alle Sunnmørs-bygdene. Minister Gulbrand Lunde holder to foredrag. Rolf Strømsheim i Ålesund skriver i dagboka:

(24.10.1942)

Quislings regjering utsteder en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendommer og eiendeler. Boligene deres skal forsegles og alle verdier beslaglegges. Gull, sølv, klokker m.m. overtas direkte av tyske myndigheter uten å bli registrert. (24.10.1942)

Etter drapet på Arne Hvam undertegner Quisling en lov som gir myndighetene hjemmel til å gå til arrestasjon av personer «som mistenkes for visse overtredelser» eller som «fremmer folke- eller statsfiendtlige handlinger». Det er alminnelig antatt at loven i første rekke tar sikte på jødene. (24.10.1942)

Drapet på politimannen Arne Hvam blir slått stort opp i Hirdens avis som et «jødisk mordanslag», og det utløser en hevnlyst i det norske okkupasjonsregimet. (24.10.1942)

To britiske offiserer og fem britiske soldater, som deltok i raidet mot Glomfjord i september, blir henrettet ved nakkeskudd i Sachsenhausen. (23.10.1942)