Hjem

1942

De to frimerkene med Quisling-motiv blir utgitt i rødbrun farge: 20 + 30 øre og 1-2-1942 RIKSTINGET med Quislings portrett. (01.02.1942)

Quisling kjører i bilkortesje til Slottet og påberoper seg utøvelse av all makt som tidligere var tredelt mellom konge, regjering og storting. Selv grunnloven må om nødvendig tre til side for at han skal nå sine mål. (01.02.1942)

Rolf Hesselberg omtaler oppstanden i og rundt Nidarosdomen i sine memoarer. Som 21-åring deltar han i gudstjenesten med domprost Arne Fjellbu:

(01.02.1942)

I Trondheim benytter nazistene Nidarosdomen for å markere statsakten. Domprost Arne Fjellbu har dermed blitt nektet å forrette den ordinære gudstjenesten. En enorm folkemengde møter da opp for å bli med på en gudstjeneste senere på ettermiddagen, men de fleste får ikke plass i kirken. Folkemengden samler seg for å synge salmer utenfor domkirken, hvilket blir oppfattet som en politisk demonstrasjon. Kirken blir stengt og Fjellbu blir avsatt fra domprostembetet. Etter hvert blir han internert og senere forvist fra Nidaros bispedømme. Fjellbu kaller episoden «det mest uhørte brudd på kirkefreden som har funnet sted i mange generasjoner». (01.02.1942)

Terboven har godtatt de kommissariske statsrådenes avskjedssøknader. Quisling blåser i sin tale opp statsaktens betydning ved å påstå at denne dagen er den største i landets historie, større enn 17. mai 1814 og 7. juni 1905. Det er imidlertid klart for alle at Terboven ikke vil gi fra seg makt. (01.02.1942)

Bunadsjenter hilser rikskommissæren og ministerpresidenten. (01.02.1942)

Quisling og Terboven er på vei til Akershus festning for utnevnelsen til «Ministerpresident for den nye nasjonale regjering». (01.02.1942)

En mottakelse på Stortinget markerer overgangen fra kommissariske statsråder til Quislings «nasjonale regjering». (01.02.1942)

Etter at det ble kjent at Quisling skal innsettes som ministerpresident, brøt det i natt ut branner på Øst- og Vestbanestasjonen etter «en mystisk eksplosjon i venterommet» (kl. 01:27 på Østbanen og 40 minutter senere på Vestbanen). Det viser seg å være sabotasjeaksjoner, og dette er de to første i Oslo-området. Mannen bak er Asbjørn Sunde og Osvald-gruppen. Det er første gang den tyske sensuren slipper igjennom offentlig omtale av sabotasjeaksjoner, ettersom man ikke kan fortie omtale av så store eksplosjoner. (01.02.1942)

En forordning gjør det straffbart å «drive svarthandel og snikhandel». Som svarthandel defineres «omsetning av varer eller andre ting uten offentlig bemyndigelse eller tillatelse». Snikhandel driver «den som overdrar, erverver eller fordeler varer eller andre ting i strid med gjeldende rasjonerings- og forsyningsbestemmelser». Strafferamme er inntil seks års fengsel og bøter inntil én million kroner. (31.01.1942)

Folkeskolene og fortsettelsesskolene i Oslo stenger i fjorten dager fra mandag 2. februar på grunn av kulda. Undervisningen i de høyere skoler skal fortsette som før. (31.01.1942)

Det kommissariske statsrådet holder sitt siste møte på Victoria terrasse, hvor de vedtar å legge ned sine embeter og anmode Quisling om å danne en ny regjering. (31.01.1942)

Etter at britiske fly har lykkes med å ta bilder av Tirpitz, tar ni Halifax bombefly og fem Short Stirling av fra basen i Skottland og forsøker å bombe Tirpitz i Fættenfjorden, dog uten hell. Flyene kommer ut for tåke, som gjør det svært vanskelig å gjennomføre presisjonsbombing. Flyene drar tilbake til basen uten å ha vært i nærheten av å treffe Tirpitz. (30.01.1942)

Lokalruteskipet Ingøy går ned i Måsøysundet, øst for Havøysund. Først blir skipet rystet av et hardt støt, så høres en voldsom eksplosjon. Ingøy legger seg over og synker raskt. Bare seks av de 22 som er om bord, redder livet etter tre kvarter i den isnende kulden. Årsaken til forliset er sannsynligvis en torpedo. (30.01.1942)