Okkupasjonen live

To gymnaselever ved Gjøvik skole henger opp to sløyfer i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått i klasserommet. Politiet rykker ut for å finne ut hvem som har festet de to sløyfene til henholdsvis kateteret og veggen. Etter avhør blir lektoren varetektsfengslet, mens to av elevene tilstår dagen etter. Det fremkommer at både lærere og elever i klassen er NS-motstandere, med unntak av én elev som er NS-medlem. De to elevene som hengte opp sløyfene blir utvist fra skolen. Én måned etter blir saken lagt bort og lektoren løslatt. (25.08.1942)

Den 42 år gamle gårdbrukeren John J. Holden fra Ålen mister livet når han slår ljåen sin mot en ueksplodert tysk håndgranat som ligger skjult i gresset. (24.08.1942)

Leder for Einsatzgruppe Wiking, Willi Henne, har tidligere antatt at det trengs 50 000 arbeidere for tyske byggeprosjekter i Norge. Nå har imidlertid innsatsgruppen aspirasjoner om å tilføre 145 000 krigsfanger i løpet av kommende år, hvorav 15 000 er tiltenkt bygging av befestningsanlegg, 10 000 til veibygging og 120 000 til jernbane. Sistnevnte tall ligger ikke langt unna Nikolaus von Falkenhorsts vurdering om at byggingen av jernbanen i Nord-Norge vil kreve 145 000 sovjetiske krigsfangers innsats over fire til seks år. (23.08.1942)

SS-Sturmbannführer Anton Kaindl utnevnes til leirkommandant i Sachsenhausen. Samtidig begynner SS-legen Schmitz å utføre medisinske eksperimenter på fanger. (22.08.1942)

Folk i Lillehammer-distriktet har vært ivrig opptatt med å plukke hyllebær og rognebær, og bøndene kommer nå med hele kjerrelass fulle av slike bær. Det er en fabrikk i byen som kjøper bærene og betaler henholdsvis 50 og 40 øre per kilo. En dagsfortjeneste på 50 kroner er vanlig. (22.08.1942)

Mange av de flere hundre lærerne som har hatt en hard arbeidssommer i Kirkenes, med dårlig mat og elendige boforhold, har blitt syke. Enkelte av dem har nådd grensen for hva de kan tåle. Nå i august får lærerne beskjed om at de kan bli frigitt og sendt sørover på én betingelse: De må undertegne nedenforstående erklæring. For lærerne er det klart at de står ved en skillevei: Ikke bare de syke, men alle må bestemme seg for hva de skal gjøre. Splittelse må for enhver pris unngås. Det ender med at alle lærere blir enige om å undertegne erklæringen, fordi en vinter i Kirkenes under slike forhold vil bety slutten for mange av dem. Kampen ser dessuten ut til å være vunnet: De har fått høre rykter om at Quislings rikstingsplaner faller i fisk. Dermed ønsker de å fortsette kampen mot nazifiseringen når de igjen står i klasserommet.

(22.08.1942)

Den svenske konsulen i Stettin melder til det svenske utenriksdepartementet at det foregår massemord i Øst-Europa ved bruk av gass. (20.08.1942)