Quisling har prøvd å overtale Rikskanselliet i Berlin til å gi ham en maktposisjon, i et forsøk på å overprøve Terbovens avgjørelser om at han ikke skal ha noen sentral posisjon i Norge. Quisling kommer ingen vei med dette. Terboven ber formelt Quisling om å trekke seg som NS-leder og heller reise til Tyskland. Quisling forsøker å protestere, men Terboven truer med å heller sette opp et alternativt tyskvennlig norsk parti dersom oppfordringen ikke blir fulgt. Dette vil i praksis være NS’ dødsstøt, og Quisling går derfor med på å forlate landet. (25.06.1940)