Nå som biskop Berggrav har blitt alene på hytta han er internert i, blir det enda viktigere å finne på ting som kan bryte opp i kjedsomheten. En kveld stikker han ut gjennom hullet i doen for å tilbringe natten på toppen av Vardåsen. I en ryggsekk har han med sovepose, kaffekjele og tørr ved. Han gjør opp bål ved varden, opplever soloppgangen i øst over Oslo og synger “Gud signe vårt dyre fedreland”. Han oppdages ikke av vaktene når han sniker seg inn i hytta igjen på morgenen. (26.07.1942)