Nasjonal Samling oppfordrer folk til å gi sin tilslutning til den nye ordningen. (26.09.1940)
Den nye kommissariske regjeringen har sitt første møte. (26.09.1940)
Gunnar Jahn, som har sittet i det oppløste Administrasjonsrådet, skriver i sine memoarer:
(26.09.1940)
De aller fleste har fått med seg kongens nei den 8. juli, enten via radio fra London eller spredning av illegale trykksaker, så gårsdagens tale fra Terboven har liten effekt på folk flest. Likevel oppstår en usikkerhet, og viljen til motstand blomstrer. (26.09.1940)
I London har man også hørt Terbovens tale. Utenriksminister Koht forstår ikke hva «kommissariske statsråder» er, og det gjør ikke de andre i eksilregjeringen heller. Regjeringen leser opp en erklæring i radio fra London:
(26.09.1940)
Alle aviser trykker gårsdagens radiotale fra Terboven. I det hele inneholder talen en blanding av sannhet og løgn, noe som stimulerer til en rykteflom over hele landet. Folk advarer hverandre mot å tro på rykter, men ryktene er ofte det eneste folk får av informasjon. Én av løgnene i talen er at det var nordmennene som hadde bedt om forhandlinger med tyskerne, men det var faktisk slik at det var Terboven selv via Dellbrügge som først hadde søkt kontakt med Administrasjonsrådet og presidentskapet. Derimot har Terboven rett i at presidentskapet og 2/3 av stortingsrepresentantene gikk med på å avsette Kongehuset og regjeringen. (26.09.1940) (Faksimile: Aftenposten arkiv)
35 personer forsvinner fra Kiberg i Finnmark. 22 voksne og 13 barn, fordelt på tre båter, drar over til Sovjetunionen. Flere av de som drar har lokalpolitiske verv. Alle sitter musestille ombord i båtene når de legger ut fra Kiberg, men en nordmann som holder til i en vakthytte oppe i fjellet hører likevel stemmer og skjønner hva som foregår. Han lar være å rapportere det. Når alle tre båtmotorene starter på én gang, durer det formelig i fjellene og en kan høre bråket flere kilometer unna. De som forsvinner drar inn på russisk side av Fiskerhalvøya, til Zipnavalok. Her blir de beordret i land av russiske soldater og forhørt. Deretter går turen til Murmansk, hvor kvinner og barn blir skilt fra mennene. Mennene sendes i varetekt i fengsel, mens kvinner og barn sendes til en leir. (25.09.1940)
Fylkesførere blir utnevnt. Flere politiembetsmenn melder seg inn i Nasjonal Samling. (25.09.1940)
Rikskommissariatet kommer med ny frist for innlevering av alle våpen, våpendeler og ammunisjon: 4. oktober. Enhver som eier fast grunn har ansvaret for at det ikke finnes våpen på hans eiendom. (25.09.1940)
Hirden, NS’ paramilitære organisasjon, gis tillatelse til å bære uniform. Hirden fungerer som ordensvern og vakter for NS, og de har en militær korpsstruktur. (25.09.1940)
Etter Terbovens tale i radio oppløses Fedrelandslaget umiddelbart. Den konservative propagandaorganisasjonen, som ønsket en borgerlig samlingsregjering, ble stiftet av Joakim Lehmkuhl, Fridtjof Nansen og Christian Michelsen i 1925. Anders Lange har vært partisekretær og Vidkun Quisling var tidligere nestleder. En del av medlemmene melder seg inn i NS, men det store flertallet kommer til å delta aktivt i motstandskampen. (25.09.1940)
Partikontorer for mange politiske partier blir besatt og partiarkiver beslaglagt. (25.09.1940)
Arbeidstjenesten (AT), tjenesten for menn som bygger veier og andre nyttige anlegg, legges under det nye departementet for arbeidstjeneste og idrett, under ledelse av Axel Stang. Endringene i sentralforvaltningen vil fremover bære preg av tyske organisasjonsmodeller. (25.09.1940)
Quisling anser dagens hendelser som en mellomløsning; et steg på veien til makt. Terboven ønsker helst å bli kvitt Quisling og utplassere han i Tyskland, og vil heller ha Jonas Lie som sin nærmeste medarbeider. (25.09.1940)
Hitler ønsker en rolle for Vidkun Quisling: Han beholder sin «fører»-posisjon for NS, men blir ikke statsråd. Målet er en nazifisering av samfunnsliv og myndighetsutøvelse, en såkalt nyordning, som i hovedsak skal skje gjennom NS. Som NS-fører vil Quisling ha stor innflytelse på de av statsrådene som er NS-medlemmer. (25.09.1940)
Terboven holder en truende radiotale for det norske folk. Der forteller han at de nye statsrådene skal avslutte usikkerhetstilstanden siden bruddet i riksrådsforhandlingene. Han kunngjør at Kongehuset og regjeringen er avsatt, Administrasjonsrådet er oppløst og at Nasjonal Samling er «eneste mulige vei til frihet og selvstendighet». De nye statsrådene skal være ansvarlige overfor Terboven. Han forteller mer om riksrådsforhandlingene og kommer med voldsom kritikk mot stortingsrepresentantene. Dette er første gang mange lyttere hører om at det har pågått riksrådsforhandlinger. (25.09.1940)
Rikskommissær Josef Terboven utnevner kommissariske statsråder. 9 av 13 statsråder er medlemmer av Nasjonal Samling. Samtlige politiske partier unntatt NS blir forbudt. Det opprettes også tre nye departementer. (25.09.1940)
Styret i Norsk Politihundelag vedtar å utgi et tidsskrift ved navn Politihunden. Redaktør Ivar Stenbeck tar sikte på å trykke og distribuere bladet gratis til alle medlemmer. Disponent Aasmund Engen stiller opp med sitt annonsekontor og utgir første utgave i desember 1940. (24.09.1940)
Tiden Norsk Forlag blir besatt, og SS-soldater beslaglegger og makulerer store bokmengder i det de kaller et «marxistisk» forlag. Aksel Sandemose og Lars Berg topper listene over bøker som blir inndratt. Forlegger Kolbjørn Fjeld blir arrestert og satt på Grini en periode. (24.09.1940)
19 norske båter ligger fast i New York, fordi mannskapet ser på hyrene som urimelige. Mange tar seg heller arbeid på nøytrale skip eller arbeid i land. Trygve Lie reiser over fra London for å ordne opp, og det fører til at det blir innrømmet et risikotillegg for sjøfolkene: kr. 300 for én rundreise US-UK-US. Dette blir dekket av bruttoinnbetalinger til Nortraships fond. (24.09.1940)