I et møte på Skaugum har Terboven påpekt at det er grenser for hva norsk økonomi kan tåle. Terboven prøver å få Wehrmacht til å senke kostnadene. Tyskerne henter inn penger fra Norges Bank, noe som truer norsk økonomi, så Terboven vil hente inn mer penger fra Tyskland slik at prisene i Norge ikke løper løpsk. (05.10.1940)

Tyskerne har allerede bygget 2 500 brakker med plass til 70 000 mann, til en pris av 60 millioner kroner. Noe tømmer er kjøpt i Sverige, noe i Finland. Tømmeret fra Finland er dyrt å frakte; det meste kommer fra Kemi over ishavsveien til Petsamo med 2 500 lastebiler, og bare frakten koster 5 000 tyske mark per brakke. Brakkene skal også ha innredning og sengetøy. General von Falkenhorst påpeker at soldatene siden april har sovet uten sengetøy, i uniform direkte på halmmadrasser. (05.10.1940)

De første frimerkeutgavene under okkupasjonen utgis, med valørene 1, 1,50, 2 og 5. Kongelige motiver er erstattet med riksvåpenet. (04.10.1940)

Kronprins Olav holder radiotale fra London: «Det kan ikke for ofte minnes om den kjensgjerning, at Norge fremdeles er i krig, og så lenge der står fiendtlige stridskrefter på norsk grunn, er Norge en del av krigsskueplassen. Ennu seiler våre skip på alle hav og ennu er norske militæravdelinger rede til å gjøre sin plikt». Mange veteraner fra felttoget lytter til kronprinsens tale, og det tennes en ny gnist til motstandsarbeid. (03.10.1940)

Høyesterettsdommer Klæstad er betenkt etter at Terboven har innført sin nyordning. Han slår fast overfor Høyesterett hvilke rettigheter en okkupert stat fortsatt har: Den mister ikke suverenitet, idet dens utøvende eller lovgivende myndighet vedblir å fungere. Han mener tyskerne ikke kan tre inn i kongen og regjeringens sted, og mener at de kommissariske statsråder er ugyldig som regjering. Klæstad trekker også frem Haagkonvensjonen som setter grenser for tiltak og forandringer en okkupasjonsmakt kan gjøre. En okkupant har kun rett til å iverksette tiltak som har med krigføringen å gjøre, og dette står til og med i den tyske generalstabens håndbok for folkerett. Klæstad påpeker at de norske domstolene fortsatt har plikt til å påse at okkupasjonsmakten holder seg innenfor folkerettens rammer. (03.10.1940)

Iherdige frivillige på Sunnmøre har innviet sportsklubben Herds klubbhytte på Ørskogfjellet, etter at innvielsesfesten måtte utsettes på grunn av krigsutbruddet. Imidlertid blir hytta overtatt av tyskerne i november 1941, og den blir stygt ramponert. Etter krigen klarer klubben å sette hytta i stand igjen. (02.10.1940)

Nasjonal Samling har konstituerende møte på Grand Hotell i Harstad for å opprette et eget NS-lag i byen. Ca. 15 personer møter opp. Peder Lind-Solstad holder sammen med Andreas Olssøn en tale hvor de fremlegger partiets program. (02.10.1940)

Landets biskoper sender ut rundskriv om at kirkebønnen skal endres. Mange har inntrykk av at biskopene har en uklar holdning til okkupasjonsmakten, blant annet fordi de vil fjerne bønnen for kongen og regjeringen. Dette fører til at sogneprest i Gjerpen, Halfdan Wexelsen Freihow, går av i protest. Bare to prester nekter å bøye seg for endringen: Den ene sløyfer hele bønnen mens den andre fortsetter med å bruke den gamle. (02.10.1940)

Hver husstand i Oslo tildeles fem hektoliter koks fra Tyskland. Forsyningsdepartementet øker prisen på ost med 20 øre per kg, melk med 2 øre per liter og smør med 50 øre per kilo. (01.10.1940)