BAKGRUNN: Arbeiderne fra Sveagruva på Svalbard, som kapret DS Isbjørn 29. mai for å slutte seg til motstandskamp på Island, har blitt forrådt av skipperen. Etter at maskinen stanset ute på havet, lovet skipperen å få maskinisten til å sette i gang motoren, på det vilkår at kaprerne holdt seg i lugaren akterut. Dette gikk de med på, og kahyttdøren ble straks stengt bak dem. Båten gjorde vendereis, gikk mot Bjørnøya og varslet myndighetene i Tromsø. Der ventet seks norske politimenn, som førte kaprerne og noe av mannskapet som fanger til Tromsø, der Gestapo overtok. Fangene måtte stå under givakt i 66 timer med øynene mot en vegg. Ukene etter blir de også mishandlet. En marinerett dømmer en av dem til døden, de andre til åtte års tukthus. De får tilbud om ettergivelse av dommene hvis de melder seg til det tysk/norske Regiment Nordland, men dette avslår de. En ny krigsrett i Oslo gir dem dermed nye dommer, der åtte blir dømt til døden og én får 15 års tukthus. De resterende får 3 til 5 år. (30.06.1941)