I statsråd i London, blir det ved kongelig resolusjon besluttet at Norge skal tiltre en felles erklæring fra de allierte om de tyske overgrepene mot jødene. I erklæringen heter det blant annet: «Ingen av dem som blir ført bort hører man senere til. Regjeringen bekrefter sin høytidelige beslutning om å sikre at de som er ansvarlige for disse forbrytelser ikke skal unngå gjengjeldelse og om å gjennomføre de nødvendige praktiske forholdsregler til å oppnå dette.» Det skal komme til å vise seg at denne beslutningen ikke blir godt nok fulgt opp under landssvikoppgjøret, siden delaktighet i deportasjonen av jødene ikke blir vektlagt i flere sentrale saker. Frifinnelsen av statspolitiinspektør Knut Rød blir hovedeksempelet på at deltakelse i jødeforfølgelsene blir tillagt liten vekt. (15.01.1943)