En flyktninghistorie: Jødene Anne Ruth Klein og moren Irene kommer seg over til Sverige. Det har vært en strabasiøs tur fra Leksvika i Nord-Trøndelag, som ble innledet med at Irene måtte lære seg å gå på ski på stuegulvet på setra til Jon Moan. Første fluktetappe gjøres med spark, deretter blir de kjørt med hest før de tar rutebåt via Ytterøya til Levanger. Herfra kjører følget bil til Okkenhaug. Når de tømmer bilen for å gå videre på ski, glemmer de kartet i bilen. Etappen på ski må dermed gå uten kart, i mørke og snøfokk. Anne Ruth er kun fire år og sitter i en skinnfell på ryggen til Jon Moan som hjelper dem med flukten. Gjennom flere dager på ski tar han og tre andre menn ansvar for at den lille jenta holder seg varm og blir underholdt. De tilbakelegger flere mil på ski, og et par mil før grensa blir det for mye for Irene: Hun er helt utslitt og forteller mennene at de bare må la henne bli igjen og redde fireåringen. Da lager de en pulk, slik at de kan slepe Irene det siste stykket til Sverige. Ektemannen/faren Josef Klein har sammen med sin bror lykkes i å flykte fra Bredtveit fengsel til Sverige og gjenforenes etter hvert med Anne Ruth og Irene. Se historien på video her: https://vimeo.com/265739753
(21.12.1942)