Rikskommissær Terboven kunngjør at politiske saker heretter skal opp for en særdomstol: Folkedomstolen. Denne domstolen kan holde møter hvor som helst i Norge, og den skal tjene som et vern mot «folke- og statsfiendtlig adferd». Domstolen skal også kunne dømme i andre saker – altså et fritt mandat. (25.10.1940)