Blendingsforskriftene skaper nye næringer: Det produseres blendingsgardiner, dynamo-håndlykter som må pumpes hele tiden for å lyse samt egne blendingshetter for bil- og busslykter. Privat utendørs belysning er forbudt, med dispensasjon for jordmødre og leger. (28.06.1940)
Grensesoner mot Sverige er opprettet, og de som oppholder seg innenfor sonene må vise frem grenseboerbevis. I Østerdalen må over 20 000 skaffe seg slikt bevis, og i Østfold og Akershus langt flere. (27.06.1940)
En grossist i Oslo dømmes av Oslo byrett for å ha overtrådt maksprisen på poteter. Han får 45 dagers betinget fengsel og 3000 kroner i bot, subsidiært 24 dagers ubetinget fengsel. I tillegg inndras 1250 kroner. (27.06.1940)
Enda flere norske båter i utenriksfart blir angrepet av tyskerne, denne gangen handelsskipet Lenda. Den tyske ubåten U-47 setter skipet i brann og mannskapet klarer ikke å berge det. Kort tid etter eksploderer skipet og synker. Førstestyrmann Bernhard M. Forstrønen blir drept og 27 overlever. (27.06.1940)
Brevet til kongen med krav om å abdisere er utferdiget. Stortingets presidentskap kryper til korset og godtar til slutt alle tyske krav, blant annet at NS-medlem Axel Stang og politiinspektør Jonas Lie tas inn i Riksrådet. I brevet heter det at regjeringen Nygaardsvold ikke lenger har fullmakt og at kongen blir bedt om å abdisere «av hensyn til folkets velferd og landets framtid». Presidentskapet signerer brevet, som sendes med kurer til Stockholm for videre oversending til London. Riksrådet skal i følge Terboven være et «samarbeidsorgan» for okkupantene. (27.06.1940)
«Nasjonalhjelpen til de skadelidte distrikter» – med lege og professor i kirurgi, Johan Holst, som formann – samler inn humanitær hjelp til krigsskadde og de som har blitt nødlidende av krigssituasjonen i Norge. Innsamlingen vil innbringe omtrent 29 millioner kroner. Holst var sanitetssjef for de norske styrkene før kapitulasjonen. (26.06.1940)
KURIOSITET: Øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge, general Nikolaus von Falkenhorst, planla invasjonen av Norge og Danmark ved hjelp av Karl Baedekers reisehåndbok «Norway, Sweden and Denmark – Handbook for travellers» på over 500 sider, som han kjøpte i en bokhandel. Hitler godkjente planen.
Quisling har prøvd å overtale Rikskanselliet i Berlin til å gi ham en maktposisjon, i et forsøk på å overprøve Terbovens avgjørelser om at han ikke skal ha noen sentral posisjon i Norge. Quisling kommer ingen vei med dette. Terboven ber formelt Quisling om å trekke seg som NS-leder og heller reise til Tyskland. Quisling forsøker å protestere, men Terboven truer med å heller sette opp et alternativt tyskvennlig norsk parti dersom oppfordringen ikke blir fulgt. Dette vil i praksis være NS’ dødsstøt, og Quisling går derfor med på å forlate landet. (25.06.1940)
Stortingets presidentskap har regnet med at sammensetningen av det nye riksrådet skulle bestemmes av nordmennene og at medlemmene skulle komme fra de fire største politiske partiene. Her tar de skammelig feil. Tyskerne vil ha med noen fra Administrasjonsrådet, men også Quisling-tilhengere og andre NS-sympatisører. Særlig er det vanskelig for presidentskapet å godta Axel Stang og Jonas Lie som medlemmer av riksrådet. (25.06.1940)