Hjem

1940

De aller fleste har fått med seg kongens nei den 8. juli, enten via radio fra London eller spredning av illegale trykksaker, så gårsdagens tale fra Terboven har liten effekt på folk flest. Likevel oppstår en usikkerhet, og viljen til motstand blomstrer. (26.09.1940)

I London har man også hørt Terbovens tale. Utenriksminister Koht forstår ikke hva «kommissariske statsråder» er, og det gjør ikke de andre i eksilregjeringen heller. Regjeringen leser opp en erklæring i radio fra London:

(26.09.1940)

Alle aviser trykker gårsdagens radiotale fra Terboven. I det hele inneholder talen en blanding av sannhet og løgn, noe som stimulerer til en rykteflom over hele landet. Folk advarer hverandre mot å tro på rykter, men ryktene er ofte det eneste folk får av informasjon. Én av løgnene i talen er at det var nordmennene som hadde bedt om forhandlinger med tyskerne, men det var faktisk slik at det var Terboven selv via Dellbrügge som først hadde søkt kontakt med Administrasjonsrådet og presidentskapet. Derimot har Terboven rett i at presidentskapet og 2/3 av stortingsrepresentantene gikk med på å avsette Kongehuset og regjeringen. (26.09.1940) (Faksimile: Aftenposten arkiv)

Quisling anser dagens hendelser som en mellomløsning; et steg på veien til makt. Terboven ønsker helst å bli kvitt Quisling og utplassere han i Tyskland, og vil heller ha Jonas Lie som sin nærmeste medarbeider. (25.09.1940)

Hitler ønsker en rolle for Vidkun Quisling: Han beholder sin «fører»-posisjon for NS, men blir ikke statsråd. Målet er en nazifisering av samfunnsliv og myndighetsutøvelse, en såkalt nyordning, som i hovedsak skal skje gjennom NS. Som NS-fører vil Quisling ha stor innflytelse på de av statsrådene som er NS-medlemmer. (25.09.1940)

Terboven holder en truende radiotale for det norske folk. Der forteller han at de nye statsrådene skal avslutte usikkerhetstilstanden siden bruddet i riksrådsforhandlingene. Han kunngjør at Kongehuset og regjeringen er avsatt, Administrasjonsrådet er oppløst og at Nasjonal Samling er «eneste mulige vei til frihet og selvstendighet». De nye statsrådene skal være ansvarlige overfor Terboven. Han forteller mer om riksrådsforhandlingene og kommer med voldsom kritikk mot stortingsrepresentantene. Dette er første gang mange lyttere hører om at det har pågått riksrådsforhandlinger. (25.09.1940)

Rikskommissær Josef Terboven utnevner kommissariske statsråder. 9 av 13 statsråder er medlemmer av Nasjonal Samling. Samtlige politiske partier unntatt NS blir forbudt. Det opprettes også tre nye departementer. (25.09.1940)