Biskop Eivind Berggrav har fått rapporter om at radioer i jødisk eie beslaglegges. I et møte med sine prester kommer det fram at noe bør gjøres, men Berggrav sier: «Til dette har jeg sagt at jeg ikke finner at det er vår sak å hindre tyskerne i å begå dumheter, hvis de derved avslører sine sanne hensikter». Berggrav diskuterer dette også med kirkedepartementet og universitetsrektoren, og de er enige om at man ikke bør uttale seg: «De mente at bare hvis vi ble direkte spurt, fikk vi gi beskjed». Denne holdningen danner et mønster for det som videre skal skje; at man ikke uttaler seg om slike saker før man direkte blir spurt om hva man synes. Dette passer Gestapo utmerket, og reaksjoner fra norske geistlige og embetsmenn uteblir. (22.05.1940)