Fredriksstad Blad trykker en kunngjøring om den varslede oppløsningen av speiderorganisasjonene landet rundt. Alle uniformsgjenstander skal leveres til politiet. (18.09.1941)

Tankene som etter okkupasjonen i april 1940 har oppstått om å organisere et heimevern, konkretiserer seg i at kommandørkaptein Gunnar Hovdenak (bildet), på vegne av Forsvarets overkommando, får ansvaret for et utvalg som skal vurdere tiltak for å gjenreise Forsvaret. Den dyrekjøpte erfaringen er at tyske styrker spredte seg over hele landet i løpet av kort tid etter okkupasjonen og ble møtt med for lite motstand de fleste steder. Arbeidet som nå startes vil lede fram til en plan om «Forberedelse for reisning av Norges nye forsvar» som skal legges fram for eksilregjeringen. Målet er et stort antall soldater spredt over hele landet, som oppbevarer utrustning, våpen og ammunisjon hjemme. (18.09.1941)

Propaganda-uken for bedre sykkelkultur i Oslo og Aker er godt i gang. Det er utdeling av brosjyrer til alle skolebarn og oppslag av plakater. Høyttalerbiler og plakatbiler kjører også rundt i distriktet, og politiets musikkorps er i virksomhet. Skolene arrangerer konkurranser for elevene: Det utdeles diplom for beste utførte trafikkstiler og tegneoppgaver. (18.09.1941)

Den nye forordningen fra Terboven om «trygging av næringslivet og arbeidsfreden» har blant annet følgende ordlyd: «De som gjennom streik, lockout, beskadigelse av bedrifters anlegg og utstyr, ved å opphisse andre eller ved forsettlig nedsettelse av arbeidsydelsen, forstyrrer eller truer næringsliv eller arbeidsfred, blir straffet med tukthus, i alvorlige tilfeller med døden». (18.09.1941)

Finansrådmann Paul Hartmann, utsending som representant for motstandsbevegelsen, møter i regjeringskonferanse i London. Han blir vel mottatt og leser opp notatet han har med seg fra Kretsen. Notatet blir imidlertid ikke godt mottatt; Kretsen krever at regjeringen trer tilbake og oppnevner en ny samlingsregjering når Kongen kommer hjem. Statsminister Nygaardsvold bemerker, ifølge eget referat, at han synes det er merkelig at folk hjemme har tid og krefter til «politiske kannestøperier» mens regjeringen er opptatt med å finne ut hvordan Kongen i det hele tatt kan komme hjem igjen. Hartmann får likevel beskjed om at han skal bli utnevnt til rådgivende statsråd i eksilregjeringen. Utnevnelsen skal skje om to dager. (17.09.1941)

Alf Aakre, Olav, Johan og Arne Kvalbein og Kasper Idland forlater Egersund ombord på MK Drott sammen med ni andre. Turen går til Peterhead i Skottland, og flere av disse skal etter hvert inngå i Kompani Linge. Senere skal de bli sendt til Norge på oppdrag, fraktet over havet av Shetlands-Larsen. (17.09.1941)

Etter unntakstilstanden i Oslo lanserer Terboven en ny forordning om «trygging av næringslivet og arbeidsfreden». Brudd på denne forordningen kan gi dødsstraff. Den utvidede kompetansen norsk SS har fått, innebærer at Terboven får sin egen domstol. (17.09.1941)

En elektrisk bil ses for første gang i gatene i Ålesund. Bilen er ombygd fra bensindrift til elektrisk drift av ingeniør O. Lenes. Farten er omtrent 30 kilometer i timen. (17.09.1941)

Kirkedepartementet sender et telegram til prester om at de under førstkommende søndagsgudstjeneste skal minnes de norske sivile som omkom under angrepet på DS Richard With og DS Barøy. For tre dager siden sendte kirkeminister Skancke ut ordre om ikke å minnes dødsofrene fra unntakstilstanden i Oslo. Biskop Berggrav mintes imidlertid både Hansteen og Wickstrøm under sin gudstjeneste for to dager siden. (16.09.1941)

Mennene som ble satt i land på Varangerhalvøya fra den sovjetiske ubåten i går tar inn i ei hytte i Komagdalen for å vente på sin partisankontakt Rikard Eriksen (senere Lind). (16.09.1941)

Avisene skriver at Terboven fra i morges kl. 05:00 har opphevet unntakstilstanden. «Det norske folks vilje til ro og orden har seiret», heter det. Unntakstilstanden har ifølge Fri Fagbevegelse vakt «avsky og harme over hele den siviliserte verden». (16.09.1941)

NS har protestmøte på Universitetsplassen tre dager etter at britiske torpedoer senket DS Barøy og DS Richard With. NS-minister Gulbrand Lunde taler, og sivile Oslo-borgere og hirdavdelinger deltar. På plakatene kan en lese «Engelske gangstere bortfører nordmenn fra Svalbard» og «Til kamp mot engelske røvere og norske jøssinger». NS-arrangørene hilser demonstranter og skuelystne denne dagen med følgende tiltaleord: «Kampfeller, landsmenn, gjøssinger.» (16.09.1941)

20 unge menn rømmer over til Shetland fra Radøy for å melde seg til tjeneste for norske myndigheter. 18 av dem er fra Radøy og to fra Austrheim. Fiskeskøyta MS Njord er «rekvirert» til turen. I England skal 12 av dem gjøre tjeneste i marinen. To havner i handelsflåten, fem gjør tjeneste i hæren og én blir med i Shetlandsgjengen. Tre av dem kommer til å bøte med livet: Olav Kvalheim, hans bror Magnus Kvalheim og Johannes Mongstad. (15.09.1941)

MT Vinga av Bergen blir skadet av tyske bombefly. To bomber treffer midtskipet, dreper åtte mann og sårer fire alvorlig. En britisk jager tar opp 33 overlevende. Skipet holder seg flytende og blir slept til lands. (15.09.1941)

Leder for Norsk Lektorlag og redaktør for medlemsbladet «Den Høgre Skolen», John S. Volle, gir ut den første nazistiske utgaven av bladet, som dessuten har endret skrivemåten til «Den høyere skole». (15.09.1941)

Den amerikanske marinens befal på Island, general Marston, rapporterer at det er spenning mellom soldater og sivilbefolkningen etter at en islandsk kvinne ble gruppevoldtatt av fire marinesoldater. Flere tusen britiske og amerikanske soldater er nå stasjonert på Island. (15.09.1941)

En sovjetisk ubåt dukker opp utenfor Langbunes på Varangerhalvøya. Fra en gummibåt blir 13 mann satt i land med våpen og utstyr. Seks av dem er nordmenn, syv er russere. De seks nordmennene tilhører en gruppe på 48 som i fjor høst forlot Kiberg-området og dro til den nordvestlige delen av Kolahalvøya. De ble først internert, men meldte seg senere som frivillige til den russiske hær. Noen av dem har vært på rekognoseringsturer tilbake til Finnmark, men nå kommer den første styrken med våpen i hånd og skal legge forholdene til rette for en senere, større ekspedisjon. De drar opp i Komagdalen og sprer seg i flere grupper. (15.09.1941)

Den kommissariske justisministeren, Sverre Riisnæs, starter i stillhet arbeidet med registrering av jødiske eiendommer. Dette foregår ved diskret korrespondanse mellom Justisdepartementet og fylkesmennene. Det blir også igangsatt diskret registrering av jødiske firmaer, en kartlegging som skal være ferdig til årsskiftet. I et skriv til Landbruksdepartementet tar Riisnæs også opp spørsmålet om å utelukke jøder fra å eie norsk jord. Stadig flere butikker blir utover høsten utstyrt med skilt «Jüdische Geschäft». (14.09.1941)