Norges Industriforbund sender ut en redegjørelse fra Regjeringsadvokaten om at norske borgere gjerne kan skrive kontrakter med okkupasjonsmakten. (14.06.1940)
Den første tyske okkupasjonstroppen ankommer Harstad, tre dager etter kapitulasjonen. Tyskerne slår opp plakater på stolper og husvegger med overskriften «Skutt blir den som…». Nytelse av alkohol blir forbudt, folk må ikke samles i flokker på mer enn seks personer og det innføres portforbud fra kl. 22. (13.06.1940)
En uformell norsk gruppe med skiftende sammensetning starter forhandlinger med Hans Dellbrügge om tyske krav som er fremlagt etter kapitulasjonen. De rådfører seg meg Administrasjonsrådet og Høyesterett. Terboven krever et riksråd som skal avløse Administrasjonsrådet og at regjering og kongehus må avsettes. Terboven setter frist til 17. juni for å godta dette, og dermed er riksrådsforhandlinger i gang. (13.06.1940)
To dager etter Italias krigserklæring senker en italiensk ubåt M/T Orkanger i Middelhavet. De fleste kommer seg i livbåter, men fem omkommer. (12.06.1940)
Besetningen ved Vardøhus festning blir dimmitert etter ordre fra SK-sjefen i Tromsø. De fleste gutter som reiste for å kjempe frivillig under felttoget har kommet hjem til Vardø i natt. (12.06.1940)
Det liberale tidsskriftet Farmand blir «forbudt for bestandig», fordi redaktør Trygve Hoff kommenterer en tale av Terboven på en måte som «kan vekke mistro». Farmand er første norske presseorgan som blir totalforbudt. (12.06.1940)
Forsvarssjef og general Otto Ruge har forsøkt å demobilisere flest mulig av de norske styrkene for å unngå omfattende krigsfangenskap. Ruge går nå selv i krigsfangenskap på Grini fangeleir etter å ha nektet å signere på at han ikke vil gripe til våpen mot Tyskland igjen. Ruge ønsker å tjene som et eksempel for den norske befolkningen i holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Hans krigsinnsats er nå over. (12.06.1940)
Rubin Langmo og Axel Kronberg, som kom fra Shetland til Gulen 30. mai, er på vei over fjellet og ned i Bordalen på Voss. De møter på tyskere for første gang. Det blir skutt, men bare med et kamera. De tyske offiserene som kommer kjørende i en Mercedes stopper og tar bilde av de pussige, norske turistene med de tunge sekkene. De vil senere få angre på at de ikke tok nordmennene til fange. (12.06.1940)
BAKGRUNN: Norges viktigste styrke er så godt som våpenløs. Det er Nortraship, handelsflåten, som er etablert i London og New York. 9. april rådet Nortraship over 1028 skip som var utenfor tysk kontroll. Regjeringen rekvirerte hele flåten 22. april, og 43 av skipene har gått tapt siden da. 29 skip er innestengt i Sverige. Flåten teller nå 985 skip og gir enorme inntekter til staten i tillegg til å bistå de allierte med transport. Nortraship har mer enn to millioner pund stående i Bank of England. Med pengebeholdningen og store inntekter fra sjøfarten, er staten så å si økonomisk selvberget. Det frie Norge i eksil kan dekke egne utgifter, holde diplomatisk representasjon og sjømannskirker i gang, betale renter og avdrag på statsgjeld og høste en stor godvilje fra de allierte gjennom handelsflåtens innsats. Gullbeholdningen fra Norges Bank holdes også under norsk kontroll. (12.06.1940)
Etter kapitulasjonen rår norsk marine over 12-14 skip, stort sett små og gamle. Hæren har ca. 700 frivillige på plass i Skottland, så godt som uten utstyr. Ca. 100 norske offiserer er i Storbritannia. Dette er utgangspunktet for styrkene utenfor landet. (12.06.1940)
John Ryg, som reiste med Devonshire til Greenoch, reiser til Dumfries i Skottland og setter umiddelbart i gang med å instruere norske hvalfangere i militær disiplin og våpenlære. (11.06.1940)
De tyske krigsskipene Scharnhorst, Gneisenau og Admiral Hipper har kommet tilbake utenfor Trondheim havn etter sjøslaget lenger nord. 12 britiske Hudson-fly tar av fra Shetland kl. 11:30 for å bombe dem. 2 fly skytes ned, og angrepet er mislykket. (11.06.1940)
Norges lovlig valgte regjering er uten både territorium og administrativt apparat og har fem krevende og strevsomme år foran seg. Eksilregjeringens første konferanse i utlendighet avholdes i London i dag. (11.06.1940)
D/S Borgund, som reiste fra Tromsø mot England 7. juni, plukker opp rundt 30 overlevende fra HMS Glorious. (11.06.1940)
Oppsummert har krigshandlingene i Norge ført til store ødeleggelser. En rekke byer i nord og sør er utbombet, og kommunikasjoner er ødelagt. Til lands har tyskerne nær 3000 falne og sårede, og nesten 2400 på sjøen. Britene har 4400 falne og sårede på land og sjø, og franskmenn og polakker vel 500. Norges væpnede styrker har nær 860 falne og omtrent like mange sårede. Over 300 sivile har mistet livet. (10.06.1940)
På Hotel Britannia i Trondheim forhandles det om betingelsene ved kapitulasjonen. Det undertegnes en avtale hvor det fastslås at landstridskrefter i Norge legger ned våpnene etter et felttog som har vart i 62 døgn. Avtalen inneholder også et punkt om at styrker i Finnmark blir stående som grensevakter under sivil norsk kommando, fordi tyskerne ikke ønsker å provosere russerne. (10.06.1940)
Avisen Tidens Tegn settes under forhåndssensur i åtte dager fordi en lederartikkel inneholder «uriktig fremstilling av de historiske begivenheter». (10.06.1940)
Konge, kronprins og regjering har gått i land i Greenock vest for Glasgow. Et ekstra oppsatt tog tar dem videre til Euston Station i London. Kong George VI tar imot sin fetter og onkel på perrongen. Sammen kjører de til Buckingham Palace, som blir bosted for gjestene fra Norge. Regjeringen tas inn på et hotell i nærheten. Ekteparet Gleditsch skriver:
(10.06.1940)
MS Tirranna av Tønsberg blir innhentet og kapret av den tyske krysseren Atlantis, på vei fra Australia med hvete og ull. Fem mann blir drept under kapringen. Båten dirigeres mot Tyskland med sin verdifulle last. (10.06.1940)
Norske styrker har forhandlet med den tyske general Dietl om kapitulasjon ved Narvik, og våpenhvile inntreffer ved midnatt. (09.06.1940)