Harstad Tidende klager på sensuren som er innført av det norske forsvaret, slik at de ikke får informere fritt om situasjonen. (22.05.1940)

Avisa Deutsche Zeitung in Norwegen kommer ut med første nummer, og det oppfordres til å kjøpe avisa for å lære tysk. (22.05.1940)

En tysk offiser blir ved Narvik innbrakt og kroppsvisitert. Ved hjelp av informasjon fra papirer han har på seg kommer Kobberfjell igjen på norske hender. I et brev fra en norsk lege i et infanteriregiment står det:

(22.05.1940)

Den britiske regjeringen ønsker at britiske styrker snart må trekkes ut av Nord-Norge, da disse trengs på vestfronten. Dette holdes hemmelig for nordmenn. (22.05.1940)

BAKGRUNN: Britene utreder tilbaketrekning fra Norge, mens Norge har bedt om 50.000 skytevåpen, 2 millioner kuler, diverse luftvern og annet utstyr. Britene nøler med å sende dette nordover, da de mener nordmenn utviser lav kampmoral. Nordmenn som ikke er i kamp, jobber gjerne for tyskerne, som ved utbygging av Værnes. Britene er bekymret for at våpenforsendelse er bortkastet. Ressursene Norge trenger er ikke tilstede, og Royal Navys forpliktelser blir for store. Royal Air Force klarer ikke å delta i forsvar av både England og Norge samtidig som Luftwaffe klarer å dekke både England og Nord-Norge med sine fly. Tyskerne har nå omtrent 11 divisjoner i Norge; omtrent 110.000 soldater. De allierte har 1,5 divisjon; omtrent 20.000 mann. Med 3 hangarskip, 3 luftvernkryssere, 4 andre kryssere, 28 destroyere og et betydelig antall støttefartøyer i Narvik-området, er det for britene åpenbart at frigjøring av destroyerflåten straks vil doble kapasiteten til forsvaret av England. Samtidig ønsker britene å ødelegge muligheten for tømmer-, stål- og malmtransport fra Sverige via Narvik. Mange argumenter blir veid for og imot tilbaketrekning, men London føler at det viktigste nå blir å sikre England og Frankrike. Den britiske regjeringen sender dermed et telegram til sine generaler i Norge om at Narvik skal inntas før de trekker seg ut, for å ødelegge havnen, jernbanen og transittområdet for malm. Telegrammet er hemmeligstemplet og datert 22. mai 1940:

Tyske styrker nordpå får forsyninger og forsterkninger med sjøfly, fallskjermdropp og via svensk jernbane. Forsterkninger via tog er forkledd som personell fra Røde Kors, men er i virkeligheten militære spesialister som etterretningspersonell, maskingeværskyttere, bombekastermannskaper og sanitetspersonell. (22.05.1940)

Fauske blir bombet og brent. 3 mennesker blir drept: En britisk soldat, Gyda Christensen og Reidar Munkeby. (22.05.1940)

Hitler har store planer. Han ønsker Autobahn til Trondheim, og vil ha en utbygging av byen og havnen som gjør at “Singapore blir en bagatell i sammenlikning”. Trondheim skal bli “det nordligste kultursentrum i det stortyske riket”. (22.05.1940)

Biskop Eivind Berggrav har fått rapporter om at radioer i jødisk eie beslaglegges. I et møte med sine prester kommer det fram at noe bør gjøres, men Berggrav sier: “Til dette har jeg sagt at jeg ikke finner at det er vår sak å hindre tyskerne i å begå dumheter, hvis de derved avslører sine sanne hensikter”. Berggrav diskuterer dette også med kirkedepartementet og universitetsrektoren, og de er enige om at man ikke bør uttale seg: “De mente at bare hvis vi ble direkte spurt, fikk vi gi beskjed”. Denne holdningen danner et mønster for det som videre skal skje; at man ikke uttaler seg om slike saker før man direkte blir spurt om hva man synes. Dette passer Gestapo utmerket, og reaksjoner fra norske geistlige og embetsmenn uteblir. (22.05.1940)